Genesis 29

Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.

profectus ergo Iacob venit ad terram orientalem

Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.

et vidit puteum in agro tresque greges ovium accubantes iuxta eum nam ex illo adaquabantur pecora et os eius grandi lapide claudebatur

Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.

morisque erat ut cunctis ovibus congregatis devolverent lapidem et refectis gregibus rursum super os putei ponerent

Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.

dixitque ad pastores fratres unde estis qui responderunt de Haran

Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

quos interrogans numquid ait nostis Laban filium Nahor dixerunt novimus

Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.

sanusne est inquit valet inquiunt et ecce Rahel filia eius venit cum grege suo

Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!

dixitque Iacob adhuc multum diei superest nec est tempus ut reducantur ad caulas greges date ante potum ovibus et sic ad pastum eas reducite

Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.

qui responderunt non possumus donec omnia pecora congregentur et amoveamus lapidem de ore putei ut adaquemus greges

Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.

adhuc loquebantur et ecce Rahel veniebat cum ovibus patris sui nam gregem ipsa pascebat

Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.

quam cum vidisset Iacob et sciret consobrinam suam ovesque Laban avunculi sui amovit lapidem quo puteus claudebatur

Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.

et adaquato grege osculatus est eam elevataque voce flevit

Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.

et indicavit ei quod frater esset patris eius et filius Rebeccae at illa festinans nuntiavit patri suo

Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.

qui cum audisset venisse Iacob filium sororis suae cucurrit obviam conplexusque eum et in oscula ruens duxit in domum suam auditis autem causis itineris

Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.

respondit os meum es et caro mea et postquam expleti sunt dies mensis unius

Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!

dixit ei num quia frater meus es gratis servies mihi dic quid mercedis accipias

Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.

habebat vero filias duas nomen maioris Lia minor appellabatur Rahel

Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.

sed Lia lippis erat oculis Rahel decora facie et venusto aspectu

Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.

quam diligens Iacob ait serviam tibi pro Rahel filia tua minore septem annis

Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!

respondit Laban melius est ut tibi eam dem quam viro alteri mane apud me

Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.

servivit igitur Iacob pro Rahel septem annis et videbantur illi pauci dies prae amoris magnitudine

Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.

dixitque ad Laban da mihi uxorem meam quia iam tempus expletum est ut ingrediar ad eam

Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.

qui vocatis multis amicorum turbis ad convivium fecit nuptias

Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.

et vespere filiam suam Liam introduxit ad eum

Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.

dans ancillam filiae Zelpham nomine ad quam cum ex more Iacob fuisset ingressus facto mane vidit Liam

Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?

et dixit ad socerum quid est quod facere voluisti nonne pro Rahel servivi tibi quare inposuisti mihi

Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.

respondit Laban non est in loco nostro consuetudinis ut minores ante tradamus ad nuptias

La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.

imple ebdomadem dierum huius copulae et hanc quoque dabo tibi pro opere quo serviturus es mihi septem annis aliis

Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.

adquievit placito et ebdomade transacta Rahel duxit uxorem

Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.

cui pater servam Balam dederat

Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.

tandemque potitus optatis nuptiis amorem sequentis priori praetulit serviens apud eum septem annis aliis

Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.

videns autem Dominus quod despiceret Liam aperuit vulvam eius sorore sterili permanente

Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.

quae conceptum genuit filium vocavitque nomen eius Ruben dicens vidit Dominus humilitatem meam nunc amabit me vir meus

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.

rursumque concepit et peperit filium et ait quoniam audivit Dominus haberi me contemptui dedit etiam istum mihi vocavitque nomen illius Symeon

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.

concepit tertio et genuit alium dixitque nunc quoque copulabitur mihi maritus meus eo quod pepererim illi tres filios et idcirco appellavit nomen eius Levi

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.

quarto concepit et peperit filium et ait modo confitebor Domino et ob hoc vocavit eum Iudam cessavitque parere