Psalms 73

En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Псалом Асафів. Поправді Бог добрий ізраїлеві, Бог для щиросердих!
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
А я, мало не послизнулися ноги мої, мало не посковзнулися стопи мої,
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
бо лихим я завидував, бачивши спокій безбожних,
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
бо не мають страждання до смерти своєї, і здорове їхнє тіло,
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
на людській роботі нема їх, і разом із іншими людьми не зазнають вони вдарів.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Тому то пиха їхню шию оздоблює, зодягає їх шата насилля,
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
вилазять їм очі від жиру, бажання їхнього серця збулися,
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
сміються й злосливо говорять про утиск, говорять бундючно:
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
свої уста до неба підносять, а їхній язик по землі походжає!...
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Тому то туди Його люди звертаються, і щедро беруть собі воду
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
та й кажуть: Хіба Бог те знає, і чи має Всевишній відомість,
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
як он ті безбожні й безпечні на світі збільшили багатство своє?
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Направду, надармо очистив я серце своє, і в невинності вимив руки свої,
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
і ввесь день я побитий, і щоранку покараний...
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Коли б я сказав: Буду так говорить, як вони, то спроневірився б я поколінню синів Твоїх.
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
і роздумував я, щоб пізнати оте, та трудне воно в очах моїх,
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
аж прийшов я в Божу святиню, і кінець їхній побачив:
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
направду, Ти їх на слизькому поставив, на спустошення кинув Ти їх!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Як вони в одній хвилі спустошені, згинули, пощезали від страхів!
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Немов сном по обудженні, Господи, образом їхнім погордиш, мов сном по обудженні!
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Бо болить моє серце, і в нутрі моїм коле,
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
а я немов бидло й не знаю, я перед Тобою худобою став!...
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Та я завжди з Тобою, Ти держиш мене за правицю,
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Ти Своєю порадою водиш мене, і потому до слави Ти візьмеш мене!
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Хто є мені на небесах, окрім Тебе? А я при Тобі на землі не бажаю нічого!
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Гине тіло моє й моє серце, та Бог скеля серця мого й моя доля навіки,
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
бо погинуть ось ті, хто бокує від Тебе, понищиш Ти кожного, хто відступить від Тебе!
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
А я, близькість Бога для мене добро, на Владику, на Господа свою певність складаю, щоб звіщати про всі Твої чини!