Psalms 22

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David.
Для дириґетна хору. На спів: „Ланя зорі досвітньої". Псалом Давидів.
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Боже мій, Боже мій, нащо мене Ти покинув? Далекі слова мого зойку від спасіння мого!...
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Мій Боже, взиваю я вдень, та Ти не озвешся, і кличу вночі, і спокою немає мені!
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Та Ти Святий, пробуваєш на хвалах ізраїлевих!
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
На Тебе надіялись наші батьки, надіялися і Ти визволив їх.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
До Тебе взивали вони і спасені були, на Тебе надіялися і не посоромились.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
А я червяк, а не чоловік, посміховище людське й погорда в народі.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Всі, хто бачить мене, насміхаються з мене, розкривають роти, головою хитають!
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Покладався на Господа він, хай же рятує його, нехай Той його визволить, він бо Його уподобав!
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Бо з утроби Ти вивів мене, Ти безпечним мене учинив був на персах матері моєї!
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
На Тебе з утроби я зданий, від утроби матері моєї Ти мій Бог!
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Не віддаляйся від мене, бо горе близьке, бо нема мені помічника!
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Багато биків оточили мене, башанські бугаї обступили мене,
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
на мене розкрили вони свої пащі, як лев, що шматує й ричить!
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Я розлитий, немов та вода, і всі кості мої поділились, стало серце моє, немов віск, розтопилось в моєму нутрі.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Висохла сила моя, як лушпиння, і прилип мій язик до мого піднебіння, і в порох смертельний поклав Ти мене.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Бо пси оточили мене... обліг мене натовп злочинців, прокололи вони мої руки та ноги мої...
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Я висох, рахую всі кості свої, а вони придивляються й бачать нещастя в мені!
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Вони ділять для себе одежу мою, а про шату мою жеребка вони кидають...
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
А Ти, Господи, не віддаляйся, Допомого моя, поспіши ж мені на оборону!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Від меча збережи мою душу, одиначку мою з руки пса!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Спаси мене від пащі лев'ячої, а вбогу мою від рогів буйволів.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Я звіщатиму Ймення Твоє своїм браттям, буду хвалити Тебе серед збору!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Хто боїться Господа, прославляйте Його, увесь Яковів роде шануйте Його, страхайтесь Його, все насіння ізраїлеве,
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
бо Він не погордував і не зневажив страждання убогого, і від нього обличчя Свого не сховав, а почув, як він кликав до Нього!
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Від Тебе повстане хвала моя в зборі великім, принесу свої жертви в присутності тих, хто боїться Його,
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
будуть їсти покірні і ситими стануть, хвалитимуть Господа ті, хто шукає Його, буде жить серце ваше навіки!
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Усі кінці землі спам'ятають, і до Господа вернуться, і вклоняться перед обличчям Його всі племена народів,
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
бо царство Господнє, і Він Пан над народами!
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Будуть їсти й поклоняться всі багачі на землі, перед обличчям Його на коліна попадають всі, хто до пороху сходить і не може себе оживити!
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Буде потомство служити Йому, й залічене буде навіки у Господа. Прийдуть і будуть звіщать Його правду народові, який буде народжений, що Він це вчинив!