Psalms 142

En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.
Псалом навчальний, Давида, коли був у печері. Молитва.
Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.
Мій голос до Господа, я кличу, мій голос до Господа, я благаю!
Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
Перед обличчям Його виливаю я мову свою, про недолю свою я розказую перед обличчям Його,
Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.
коли омліває мій дух у мені. А Ти знаєш дорогу мою: на дорозі, якою ходжу, пастку для мене сховали!
Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.
Праворуч поглянь і побач: немає нікого знайомого, загинув притулок від мене, ніхто не питає за душу мою...
Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
Я кличу до Тебе, о Господи, я кажу: Ти моє пристановище, доля моя у країні живих!
Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.
Прислухайся ж Ти до благання мого, бо зробився я зовсім нужденний! Визволь мене від моїх переслідників, бо стали сильніші від мене вони! Виведи душу мою із в'язниці, щоб славити Ймення Твоє! Праведні оточать мене, як учиниш добро надо мною!