John 6

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
Після того Ісус перейшов на той бік Галілейського чи Тіверіядського моря.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
А за Ним ішла безліч народу, бо бачили чуда Його, що чинив над недужими.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
Ісус же на гору зійшов, і сидів там зо Своїми учнями.
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
Наближалася ж Пасха, свято юдейське.
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
А Ісус, звівши очі Свої та побачивши, яка безліч народу до Нього йде, говорить Пилипові: Де ми купимо хліба, щоб вони поживились?
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
Він же це говорив, його випробовуючи, бо знав Сам, що Він має робити.
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Пилип Йому відповідь дав: І за двісті динаріїв їм хліба не стане, щоб кожен із них бодай трохи дістав.
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Говорить до Нього Андрій, один з учнів Його, брат Симона Петра:
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
Є тут хлопчина один, що має п'ять ячних хлібів та дві рибі, але що то на безліч таку!
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
А Ісус відказав: Скажіть людям сідати! А була на тім місці велика трава. І засіло чоловіка числом із п'ять тисяч.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
А Ісус узяв хліби, і, подяку вчинивши, роздав тим, хто сидів. Так само і з риб, скільки хотіли вони.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
І, як наїлись вони, Він говорить до учнів Своїх: Позбирайте куски позосталі, щоб ніщо не загинуло.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
І зібрали вони. І дванадцять повних кошів наклали кусків, що лишились їдцям із п'яти ячних хлібів.
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
А люди, що бачили чудо, яке Ісус учинив, гомоніли: Це Той справді Пророк, що повинен прибути на світ!
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
Спостерігши ж Ісус, що вони мають замір прийти та забрати Його, щоб настановити царем, знов на гору пішов Сам один.
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
А як вечір настав, то зійшли Його учні над море.
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
І, ввійшовши до човна, на другий бік моря вони попливли, до Капернауму. І темрява вже наступила була, а Ісус ще до них не приходив.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
Від великого ж вітру, що віяв, хвилювалося море.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
Як вони ж пропливли стадій із двадцять п'ять або з тридцять, то Ісуса побачили, що йде Він по морю, і до човна зближається, і їх страх обгорнув...
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
Він же каже до них: Це Я, не лякайтесь!
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
І хотіли вони взяти до човна Його; та човен зараз пристав до землі, до якої пливли.
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
А наступного дня той народ, що на тім боці моря стояв, побачив, що там іншого човна, крім одного того, що до нього ввійшли були учні Його, не було, і що до човна не входив Ісус із Своїми учнями, але відпливли самі учні.
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
А тим часом із Тіверіяди припливли човни інші близько до місця того, де вони їли хліб, як Господь учинив був подяку.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
Отож, як побачили люди, що Ісуса та учнів Його там нема, то в човни посідали самі й прибули до Капернауму, і шукали Ісуса.
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
І, на тім боці моря знайшовши Його, сказали Йому: Коли Ти прибув сюди, Учителю?
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Відповів їм Ісус і сказав: Поправді, поправді кажу вам: Мене не тому ви шукаєте, що бачили чуда, а що їли з хлібів і наситились.
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
Пильнуйте не про поживу, що гине, але про поживу, що зостається на вічне життя, яку дасть нам Син Людський, бо відзначив Його Бог Отець.
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Сказали ж до Нього вони: Що ми маємо почати, щоб робити діла Божі?
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Ісус відповів і сказав їм: Оце діло Боже, щоб у Того ви вірували, Кого Він послав.
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
А вони відказали Йому: Яке ж знамено Ти чиниш, щоб побачили ми й поняли Тобі віри? Що Ти робиш?
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Наші отці їли манну в пустині, як написано: Хліб із неба їм дав на поживу.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
А Ісус їм сказав: Поправді, поправді кажу вам: Не Мойсей хліб із неба вам дав, Мій Отець дає вам хліб правдивий із неба.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
Бо хліб Божий є Той, Хто сходить із неба й дає життя світові.
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
А вони відказали до Нього: Давай, Господи, хліба такого нам завжди!
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Ісус же сказав їм: Я хліб життя. Хто до Мене приходить, не голодуватиме він, а хто вірує в Мене, ніколи не прагнутиме.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
Але Я вам сказав, що Мене хоч ви й бачили, та не віруєте.
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
Усе прийде до Мене, що Отець дає Мені, а того, хто до Мене приходить, Я не вижену геть.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
Бо Я з неба зійшов не на те, щоб волю чинити Свою, але волю Того, Хто послав Мене.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
Оце ж воля Того, Хто послав Мене, щоб з усього, що дав Мені Він, Я нічого не стратив, але воскресив те останнього дня.
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
Оце ж воля Мого Отця, щоб усякий, хто Сина бачить та вірує в Нього, мав вічне життя, і того воскрешу Я останнього дня.
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
Тоді стали юдеї ремствувати на Нього, що сказав: Я той хліб, що з неба зійшов.
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
І казали вони: хіба Він не Ісус, син Йосипів, що ми знаємо батька та матір Його? Як же Він каже: Я з неба зійшов?
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
А Ісус відповів і промовив до них: Не ремствуйте ви між собою!
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
Ніхто бо не може до Мене прийти, як Отець, що послав Мене, не притягне його, і того воскрешу Я останнього дня.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
У Пророків написано: І всі будуть від Бога навчені. Кожен, хто від Бога почув і навчився, приходить до Мене.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Це не значить, щоб хтось Отця бачив, тільки Той Отця бачив, Хто походить від Бога.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.
Поправді, поправді кажу Вам: Хто вірує в Мене, життя вічне той має.
Jeg er livsens brød.
Я хліб життя!
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Отці ваші в пустині їли манну, і померли.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
То є хліб, Який сходить із неба, щоб не вмер, хто Його споживає.
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
Я хліб живий, що з неба зійшов: коли хто споживатиме хліб цей, той повік буде жити. А хліб, що дам Я, то є тіло Моє, яке Я за життя світові дам.
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
Тоді між собою змагатися стали юдеї, говорячи: Як же Він може дати нам тіла спожити?
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
І сказав їм Ісус: Поправді, поправді кажу вам: Якщо ви споживати не будете тіла Сина Людського й пити не будете крови Його, то в собі ви не будете мати життя.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;
Хто тіло Моє споживає та кров Мою п'є, той має вічне життя, і того воскрешу Я останнього дня.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
Бо тіло Моє то правдиво пожива, Моя ж кров то правдиво пиття.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
Хто тіло Моє споживає та кров Мою п'є, той в Мені перебуває, а Я в ньому.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
Як Живий Отець послав Мене, і живу Я Отцем, так і той, хто Мене споживає, і він житиме Мною.
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.
То є хліб, що з неба зійшов. Не як ваші отці їли манну й померли, хто цей хліб споживає, той жити буде повік!
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
Оце Він говорив, коли в Капернаумі навчав у синагозі.
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
А багато-хто з учнів Його, як почули оце, гомоніли: Жорстока це мова! Хто слухати може її?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
А Ісус, Сам у Собі знавши це, що учні Його на те ремствують, промовив до них: Чи оце вас спокушує?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
А що ж, як побачите Людського Сина, що сходить туди, де перше Він був?
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
То дух, що оживлює, тіло ж не помагає нічого. Слова, що їх Я говорив вам, то дух і життя.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
Але є дехто з вас, хто не вірує. Бо Ісус знав спочатку, хто ті, хто не вірує, і хто видасть Його.
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
І сказав Він: Я тому й говорив вам, що до Мене прибути не може ніхто, як не буде йому від Отця дане те.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Із того часу відпали багато-хто з учнів Його, і не ходили вже з Ним.
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
І сказав Ісус Дванадцятьом: Чи не хочете й ви відійти?
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
Відповів Йому Симон Петро: До кого ми підемо, Господи? Ти маєш слова життя вічного.
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
Ми ж увірували та пізнали, що Ти Христос, Син Бога Живого!
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Відповів їм Ісус: Чи не Дванадцятьох Я вас вибрав? Та один із вас диявол...
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
Це сказав Він про Юду, сина Симонового, Іскаріота. Бо цей мав Його видати, хоч він був один із Дванадцятьох.