Job 32

De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
І перестали ті троє мужів відповідати Йову, бо він був справедливий в очах своїх.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
І запалився гнів Елігу, сина Барах'їлового, бузянина, з роду Рамового, на Йова запалився гнів його за те, що той уважав душу свою справедливішою за Бога.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Також на трьох приятелів його запалився його гнів за те, що не знайшли вони відповіді, а зробили тільки Йова винним.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
А Елігу вичікував Йова та їх із словами, бо вони були старші віком за нього.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
І побачив Елігу, що нема належної відповіді в устах тих трьох людей, і запалився його гнів!
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
І відповів бузянин Елігу, син Барах'їлів, та й сказав: Молодий я літами, ви ж старші, тому то я стримувався та боявся знання своє висловити вам.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
Я подумав: Хай вік промовляє, і хай розуму вчить многоліття!
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Справді, дух він у людині, та Всемогутнього подих їх мудрими чинить.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Многолітні не завжди розумні, і не все розуміються в праві старі.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Тому я кажу: Послухай мене, хай знання своє висловлю й я!
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Тож слів ваших вичікував я, наставляв свої уші до вашої мудрости, поки справу ви дослідите.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
І я приглядався до вас, й ось немає між вами, хто б Йову довів, хто б відповідь дав на слова його!
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Щоб ви не сказали: Ми мудрість знайшли: не людина, а Бог переможе його!
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Не на мене слова він скеровував, і я не відповім йому мовою вашою.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Полякались вони, вже не відповідають, не мають вже слів...
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Я чекав, що не будуть вони говорити, що спинились, не відповідають уже.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Відповім також я свою частку, і висловлю й я свою думку.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
Бо я повний словами, дух мойого нутра докучає мені...
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Ось утроба моя, мов вино невідкрите, вона тріскається, як нові бурдюки!
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
Нехай я скажу й буде легше мені, нехай уста відкрию свої й відповім!
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
На особу не буду уваги звертати, не буду підлещуватись до людини,
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
бо не вмію підлещуватись! Коли ж ні, нехай зараз візьме мене мій Творець!