Job 15

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
І відповів теманянин Еліфаз та й сказав:
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Чи відповідатиме мудра людина знанням вітряним, і східнім вітром наповнить утробу свою?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Буде виправдуватися тим словом, що не надається, чи тими речами, що пожитку немає від них?
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Ти страх Божий руйнуєш також, і пустошиш молитву до Бога,
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
бо навчає провина твоя твої уста, і ти вибираєш собі язика хитрунів.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Оскаржають тебе твої уста, не я, й твої губи свідкують на тебе:
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Чи ти народився людиною першою, чи раніше, ніж згір'я, ти створений?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Чи ти слухав у Божій таємній нараді, та мудрість для себе забрав?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Що ти знаєш, чого б ми не знали? Що ти зрозумів, і не з нами воно?
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Поміж нами і сивий, отой і старий, старший днями від батька твого.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Чи мало для тебе потішення Божі та слово, яке Він сховав у тобі?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Чого то підносить тебе твоє серце, й які то знаки твої очі дають,
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
що на Бога звертаєш ти духа свого, і з своїх уст випускаєш подібні слова?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
Що таке чоловік, щоб оправданим бути, і щоб був справедливим від жінки народжений?
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Таж Він навіть святим Своїм не довіряє, і не оправдані в очах Його небеса,
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
що ж тоді чоловік той бридкий та зіпсутий, що п'є кривду, як воду?
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Я тобі розповім, ти послухай мене, а що бачив, то те розкажу,
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
про що мудрі донесли та від батьків своїх не затаїли того,
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
їм самим була дана земля, і не приходив чужий поміж них.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
Безбожний тремтить по всі дні, а насильникові мало років заховано.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Вереск жахів у нього в ушах, серед миру приходить на нього грабіжник.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
Він не вірить, що вернеться від темноти, й він вичікується для меча.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .
Він мандрує за хлібом, та де він? Знає він, що для нього встановлений день темноти...
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Страшать його утиск та гноблення, хапають його, немов цар, що готовий до бою,
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
бо руку свою простягав він на Бога, і повставав на Всемогутнього,
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
проти Нього твердою він шиєю бігав, товстими хребтами щитів своїх.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Бо закрив він обличчя своє своїм салом, і боки обклав своїм жиром,
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
і сидів у містах поруйнованих, у домах тих, що в них не сидять, що на купи каміння призначені.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Він не буде багатий, і не встоїться сила його, і по землі не поширяться їхні маєтки.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Не вступиться з темности він, полум'я висушить парост його, й духом уст Його буде він схоплений.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Хай не вірить в марноту заблуканий, бо марнотою буде заплата йому,
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
вона виповниться не за днів його, а його верховіття не буде зелене!
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Поскидає насиллям, немов виноград, недозрілість свою, поронить він квіття своє, як оливка,
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
бо збори безбожних спустошені будуть, а огонь пожере дім хабарника:
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
він злом вагітніє, й породить марноту, й оману готує утроба його...