Galatians 1

Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
Апостол Павло, поставлений ні від людей, ані від чоловіка, але від Ісуса Христа й Бога Отця, що з мертвих Його воскресив,
og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
і присутня зо мною вся браття, до Церков галатійських:
Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
благодать вам і мир від Бога, Отця нашого, і Господа Ісуса Христа,
han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;
що за наші гріхи дав Самого Себе, щоб від злого сучасного віку нас визволити, за волею Бога й Отця нашого,
ham være æren i all evighet! Amen.
Йому слава на віки вічні, амінь!
Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
Дивуюся я, що ви так скоро відхилюєтесь від того, хто покликав Христовою благодаттю вас, на іншу Євангелію,
skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
що не інша вона, але деякі є, що вас непокоять, і хочуть перевернути Христову Євангелію.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
Але якби й ми або Ангол із неба зачав благовістити вам не те, що ми вам благовістили, нехай буде проклятий!
Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
Як ми перше казали, і тепер знов кажу: коли хто вам не те благовістить, що ви прийняли, нехай буде проклятий!
Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
Бо тепер чи я в людей шукаю признання чи в Бога? Чи людям дбаю я догоджати? Бо коли б догоджав я ще людям, я не був би рабом Христовим.
Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
Звіщаю ж вам, браття, що Євангелія, яку я благовістив, вона не від людей.
for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Бо я не прийняв, ні навчився її від людини, але відкриттям Ісуса Христа.
I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
Чули бо ви про моє поступовання перше в юдействі, що Божу Церкву жорстоко я переслідував та руйнував її.
og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
І я перевищував в юдействі багатьох своїх ровесників роду мого, бувши запеклим прихильником моїх отцівських передань.
Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
Коли ж Бог, що вибрав мене від утроби матері моєї і покликав благодаттю Своєю, уподобав
efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
виявити мною Сина Свого, щоб благовістив я Його між поганами, я не радився зараз із тілом та кров'ю,
heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
і не відправився в Єрусалим до апостолів, що передо мною були, а пішов я в Арабію, і знову вернувся в Дамаск.
Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
По трьох роках потому пішов я в Єрусалим побачити Кифу, і в нього пробув днів із п'ятнадцять.
men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
А іншого з апостолів я не бачив, крім Якова, брата Господнього.
Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
А що вам пишу, ось кажу перед Богом, що я не обманюю!
Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
Потому пішов я до сирських та кілікійських країн.
Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
Церквам же Христовим в Юдеї я знаний не був особисто,
de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
тільки чули вони, що той, що колись переслідував їх, благовістить тепер віру, що колись руйнував був її.
og de priste Gud for mig.
І славили Бога вони через мене!