Ecclesiastes 10

Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Мертві мухи псують та зашумовують оливу мироварника, так трохи глупоти псує мудрість та славу.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
Серце мудрого тягне праворуч, а серце безумного ліворуч.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
Коли нерозумний і прямою дорогою йде, йому серця бракує, і всім він говорить, що він нерозумний.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Коли гнів володаря стане на тебе, не лишай свого місця, бо лагідність доводить до прощення навіть великих провин.
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Є зло, що я бачив під сонцем, мов помилка, що повстає від володаря:
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
на великих висотах глупота буває поставлена, а багаті сидять у низині!
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Я бачив на конях рабів, князі ж пішки ходили, немов ті раби...
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Хто яму копає, той в неї впаде, а хто валить мура, того гадина вкусить.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Хто зносить каміння, пораниться ним; хто дрова рубає, загрожений ними.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Як залізо ступіє, й хтось леза не вигострить, той мусить напружити свою силу, та мудрість зарадить йому!
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Коли вкусить гадюка перед закляттям, тоді ворожбит не потрібний.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
Слова з уст премудрого милість, а губи безумного нищать його:
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
початок слів його уст глупота, а кінець його уст зле шаленство.
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
Нерозумний говорить багато, та не знає людина, що буде; а що буде по ньому, хто скаже йому?
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
Втомляє безумного праця його, бо не знає й дороги до міста.
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Горе, краю, тобі, коли цар твій хлопчина, а владики твої спозаранку їдять!
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Щасливий ти, краю, коли син шляхетних у тебе царем, а владики твої своєчасно їдять, як ті мужі, а не як п'яниці!
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
Від лінощів валиться стеля, а з опущення рук тече дах.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
Гостину справляють для радощів, і вином веселиться життя, а за срібло все це можна мати.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Навіть у думці своїй не злослов на царя, і в спальні своїй не кляни багача, небесний бо птах віднесе твою мову, а крилатий розкаже про слово твоє...