Psalms 92

En salme, en sang til sabbatsdagen.
Ψαλμος ωδης δια την ημεραν του Σαββατου. Αγαθον το να δοξολογη τις τον Κυριον και να ψαλμωδη εις το ονομα σου, Υψιστε
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
να αναγγελλη το πρωι το ελεος σου και την αληθειαν σου πασαν νυκτα,
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
με δεκαχορδον οργανον και με ψαλτηριον με ωδην και κιθαραν.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
Διοτι με ευφρανας, Κυριε, εν τοις ποιημασι σου θελω αγαλλεσθαι εν τοις εργοις των χειρων σου.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Ποσον μεγαλα ειναι τα εργα σου, Κυριε βαθεις ειναι οι διαλογισμοι σου σφοδρα.
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Ο ανθρωπος ο ανοητος δεν γνωριζει, και ο μωρος δεν εννοει τουτο
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
οτι οι ασεβεις βλαστανουσιν ως ο χορτος, και ανθουσι παντες οι εργαται της ανομιας, δια να αφανισθωσιν αιωνιως.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Αλλα συ, Κυριε, εισαι υψιστος εις τον αιωνα.
Men du er høi til evig tid, Herre!
Διοτι, ιδου, οι εχθροι σου, Κυριε, διοτι, ιδου, οι εχθροι σου θελουσιν εξολοθρευθη θελουσι διασκορπισθη παντες οι εργαται της ανομιας.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Αλλα συ θελεις υψωσει ως του μονοκερωτος το κερας μου εγω θελω χρισθη με νεον ελαιον
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
και ο οφθαλμος μου θελει ιδει την εκδικησιν των εχθρων μου τα ωτα μου θελουσιν ακουσει περι των κακοποιων των επανισταμενων κατ εμου.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Ο δικαιος ως φοινιξ θελει ανθει ως κεδρος του Λιβανου θελει αυξανει.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Πεφυτευμενοι εν τω οικω του Κυριου, θελουσιν ανθει εν ταις αυλαις του Θεου ημων
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
θελουσι καρποφορει και εν αυτω τω βαθει γηρατι, θελουσιν εισθαι ακμαζοντες και ανθηροι
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
δια να αναγγελλωσιν οτι δικαιος ειναι ο Κυριος, το φρουριον μου και δεν υπαρχει αδικια εν αυτω.