Psalms 90

En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

Ya Rab, barınak oldun bize Kuşaklar boyunca.

Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Dağlar var olmadan, Daha evreni ve dünyayı yaratmadan, Öncesizlikten sonsuzluğa dek Tanrı sensin.

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

İnsanı toprağa döndürürsün, “Ey insanoğulları, toprağa dönün!” diyerek.

For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

[] Çünkü senin gözünde bin yıl Geçmiş bir gün, dün gibi, Bir gece nöbeti gibidir.

Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

İnsanları bir düş gibi siler, süpürürsün, Sabah biten ot misali:

om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

Sabah filizlenir, büyür, Akşam solar, kurur.

For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Eriyip bitiyoruz senin öfkenden, Kızgınlığından dehşete düşüyoruz.

Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Suçlarımızı önüne, Gizli günahlarımızı yüzünün ışığına çıkardın.

For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Gazabından kısalıyor günlerimiz, Bir soluk gibi tükeniyor yıllarımız.

Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Ömrümüz yetmiş yıl sürüyor, Bilemedin seksen, o da sağlıklıysak; En güzel yıllar da zahmetle, kederle geçiyor, Çabucak bitiyor, uçup gidiyoruz.

Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Kim bilir gazabının gücünü? Çünkü öfken sana duyulan korku kadar güçlüdür.

Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Bu yüzden günlerimizi saymayı bize öğret ki, Bilgelik kazanalım.

Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Vazgeç, ya RAB! Öfken ne zamana dek sürecek? Acı kullarına!

Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Sabah bizi sevginle doyur, Ömrümüz boyunca sevinçle haykıralım.

Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Kaç gün bizi sıkıntıya soktunsa, Kaç yıl çile çektirdinse, O kadar sevindir bizi.

La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Yaptıkların kullarına, Görkemin onların çocuklarına görünsün.

Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Tanrımız Rab bizden hoşnut kalsın. Ellerimizin emeğini boşa çıkarma. Evet, ellerimizin emeğini boşa çıkarma.