Psalms 89

En læresalme av Etan, esrahitten.
RAB’bin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim, Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.
Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim, Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
Dedin ki, “Seçtiğim adamla antlaşma yaptım, Kulum Davut’a şöyle ant içtim:
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
[] ‘Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim, Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.’ ” Sela
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
Ya RAB, gökler över harikalarını, Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
Çünkü göklerde RAB’be kim eş koşulur? Kim benzer RAB’be ilahi varlıklar arasında?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır, Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, Senin gibi güçlü RAB var mı? Sadakatin çevreni sarar.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer, Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Sen Rahav’ı leş ezer gibi ezdin, Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Gökler senindir, yeryüzü de senin; Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Kuzeyi, güneyi sen yarattın, Tavor ve Hermon dağları Sana sevincini dile getiriyor.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
Kolun güçlüdür, Elin kudretli, sağ elin yüce.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu, Sevgi ve sadakat önünsıra gider.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB! Yüzünün ışığında yürürler.
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
Gün boyu senin adınla sevinir, Doğruluğunla yücelirler.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin, Lütfun sayesinde gücümüz artar.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
Kalkanımız RAB’be, Kralımız İsrail’in Kutsalı’na aittir.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
Geçmişte bir görüm aracılığıyla, Sadık kullarına şöyle dedin: “Bir yiğide yardım ettim, Halkın içinden bir genci yükselttim.
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
[] [] Kulum Davut’u buldum, Kutsal yağımla onu meshettim.
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
Elim ona destek olacak, Kolum güç verecek.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
Düşman onu haraca bağlayamayacak, Kötüler onu ezmeyecek.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
Düşmanlarını onun önünde kıracağım, Ondan nefret edenleri vuracağım.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
Sadakatim, sevgim ona destek olacak, Benim adımla gücü yükselecek.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
Sağ elini denizin, Irmakların üzerine egemen kılacağım.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
‘Babam sensin’ diye seslenecek bana, ‘Tanrım, kurtuluşumun kayası.’
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
[] Ben de onu ilk oğlum, Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim, Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
Soyunu sonsuza dek, Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
“Çocukları yasamdan ayrılır, İlkelerime göre yaşamazsa;
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
Kurallarımı bozar, Buyruklarıma uymazsa,
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
İsyanlarını sopayla, Suçlarını dayakla cezalandıracağım.
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek, Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
Antlaşmamı bozmayacak, Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim, Davut’a yalan söylemeyeceğim.
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Onun soyu sonsuza dek sürecek, Tahtı karşımda güneş gibi duracak,
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibi Sonsuza dek kalacak.” Sela
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
Ama sen reddettin, sırt çevirdin, Çok öfkelendin meshettiğin krala.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin, Onun tacını yere atıp kirlettin.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Yıktın bütün surlarını, Viran ettin kalelerini.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Yoldan geçen herkes onu yağmaladı, Yüzkarası oldu komşularına.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın, Bütün düşmanlarını sevindirdin.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin, Savaşta ona yan çıkmadın.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Görkemine son verdin, Tahtını yere çaldın.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Gençlik günlerini kısalttın, Onu utanca boğdun. Sela
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
Ne zamana dek, ya RAB? Sonsuza dek mi gizleneceksin? Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini, Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen, Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? Sela
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
Ya Rab, nerede o eski sevgin? Davut’a göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Sonsuza dek övgüler olsun RAB’be! Amin! Amin!