Psalms 73

En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Tanrı gerçekten İsrail’e, Yüreği temiz olanlara karşı iyidir.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
Ama benim ayaklarım neredeyse tökezlemiş, Adımlarım az kalsın kaymıştı.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Çünkü kötülerin gönencini gördükçe, Küstahları kıskanıyordum.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Onlar acı nedir bilmezler, Bedenleri sağlıklı ve semizdir.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Başkalarının derdini bilmez, Onlar gibi çile çekmezler.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Bu yüzden gurur onların gerdanlığı, Zorbalık onları örten bir giysi gibidir.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Şişmanlıktan gözleri dışarı fırlar, İçleri kötülük kazanı gibi kaynar.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
İnsanlarla eğlenir, kötü niyetle konuşur, Tepeden bakar, baskıyla tehdit ederler.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Göklere karşı ağızlarını açarlar, Boş sözleri yeryüzünü dolaşır.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Bu yüzden halk onlardan yana döner, Sözlerini ağzı açık dinler.
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Derler ki, “Tanrı nasıl bilir? Bilgisi var mı Yüceler Yücesi’nin?”
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
İşte böyledir kötüler, Hep tasasız, sürekli varlıklarını artırırlar.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Anlaşılan boş yere yüreğimi temiz tutmuşum, Ellerimi yıkamışım suçsuzum diye.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Gün boyu içim içimi yiyor, Her sabah azap çekiyorum.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
“Ben de onlar gibi konuşayım” deseydim, Senin çocuklarına ihanet etmiş olurdum.
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Bunu anlamak için düşündüğümde, Zor geldi bana,
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Tanrı’nın Tapınağı’na girene dek; O zaman anladım sonlarının ne olacağını.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Gerçekten onları kaygan yere koyuyor, Yıkıma sürüklüyorsun.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Nasıl da bir anda yok oluyor, Siliniveriyorlar dehşet içinde!
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Uyanan birisi için rüya nasılsa, Sen de uyanınca, ya Rab, Hor göreceksin onların görüntüsünü.
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Kalbim kırıldığında, İçim acı dolduğunda,
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
Akılsız ve bilgisizdim, Karşında bir hayvan gibi.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Yine de sürekli seninleyim, Sağ elimden tutarsın beni.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Öğütlerinle yol gösterir, Beni sonunda yüceliğe eriştirirsin.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Senden başka kimim var göklerde? İstemem senden başkasını yeryüzünde.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Bedenim ve yüreğim tükenebilir, Ama Tanrı yüreğimde güç, Bana düşen paydır sonsuza dek.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
Kuşkusuz yok olacak senden uzak duranlar, Ortadan kaldıracaksın sana vefasızlık edenleri.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Ama benim için en iyisi Tanrı’ya yakın olmaktır; Bütün işlerini duyurayım diye Sığınak yaptım Egemen RAB’bi kendime.