Psalms 44

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
Ey Tanrı, kulaklarımızla duyduk, Atalarımız anlattı bize, Neler yaptığını onların gününde, eski günlerde.
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Elinle ulusları kovdun, Ama atalarımıza yer verdin; Halkları kırdın, Ama atalarımızın yayılmasını sağladın.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Onlar ülkeyi kılıçla kazanmadılar, Kendi bilekleriyle zafere ulaşmadılar. Senin sağ elin, bileğin, yüzünün ışığı sayesinde oldu bu; Çünkü sen onları sevdin.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Ey Tanrı, kralım sensin, Buyruk ver de Yakup soyu kazansın!
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Senin sayende düşmanlarımızı püskürteceğiz, Senin adınla karşıtlarımızı ezeceğiz.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Çünkü ben yayıma güvenmem, Kılıcım da beni kurtarmaz;
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Ancak sensin bizi düşmanlarımızdan kurtaran, Bizden nefret edenleri utanca boğan.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Her gün Tanrı’yla övünür, Sonsuza dek adına şükran sunarız. Sela
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
Ne var ki, reddettin bizi, aşağıladın, Artık ordularımızla savaşa çıkmıyorsun.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Düşman karşısında bizi gerilettin, Bizden tiksinenler bizi soydu.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Kasaplık koyuna çevirdin bizi, Ulusların arasına dağıttın.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Yok pahasına sattın halkını, Üstelik satıştan hiçbir şey kazanmadan.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Bizi komşularımızın yüzkarası, Çevremizdekilerin eğlencesi, alay konusu ettin.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Ulusların diline düşürdün bizi, Gülüyor halklar halimize.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Rezilliğim gün boyu karşımda, Utancımdan yerin dibine geçtim
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Hakaret ve sövgü duya duya, Öç almak isteyen düşman karşısında.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Bütün bunlar başımıza geldi, Yine de seni unutmadık, Antlaşmana ihanet etmedik,
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Döneklik etmedik, Adımlarımız senin yolundan sapmadı.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Oysa sen bizi ezdin, ülkemizi çakalların uğrağı ettin, Üstümüzü koyu karanlıkla örttün.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Eğer Tanrımız’ın adını unutsaydık, Yabancı bir ilaha ellerimizi açsaydık,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Tanrı bunu ortaya çıkarmaz mıydı? Çünkü O yürekteki gizleri bilir.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
[] Senin uğruna her gün öldürülüyoruz, Kasaplık koyun sayılıyoruz.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Uyan, ya Rab! Niçin uyuyorsun? Kalk! Sonsuza dek terk etme bizi!
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Niçin yüzünü gizliyorsun? Neden mazlum halimizi, üzerimizdeki baskıyı unutuyorsun?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Çünkü yere serildik, Bedenimiz toprağa yapıştı.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Kalk, yardım et bize! Kurtar bizi sevgin uğruna!