Psalms 37

Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
Kötülük edenlere kızıp üzülme, Suç işleyenlere özenme!
For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
Çünkü onlar ot gibi hemen solacak, Yeşil bitki gibi kuruyup gidecek.
Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
Sen RAB’be güven, iyilik yap, Ülkede otur, sadakatle çalış.
Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
RAB’den zevk al, O senin yüreğinin dileklerini yerine getirecektir.
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
Her şeyi RAB’be bırak, O’na güven, O gerekeni yapar.
han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
O senin doğruluğunu ışık gibi, Hakkını öğle güneşi gibi Aydınlığa çıkarır.
Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
RAB’bin önünde sakin dur, sabırla bekle; Kızıp üzülme işi yolunda olanlara, Kötü amaçlarına kavuşanlara.
Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
Kızmaktan kaçın, bırak öfkeyi, Üzülme, yalnız kötülüğe sürükler bu seni.
For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
Çünkü kötülerin kökü kazınacak, Ama RAB’be umut bağlayanlar ülkeyi miras alacak.
Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
Yakında kötünün sonu gelecek, Yerini arasan da bulunmayacak.
Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
[] Ama alçakgönüllüler ülkeyi miras alacak, Derin bir huzurun zevkini tadacak.
Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
Kötü insan doğru insana düzen kurar, Diş gıcırdatır.
Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
Ama Rab kötüye güler, Çünkü bilir onun sonunun geldiğini.
De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
Kılıç çekti kötüler, yaylarını gerdi, Mazlumu, yoksulu yıkmak, Doğru yolda olanları öldürmek için.
Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
Ama kılıçları kendi yüreklerine saplanacak, Yayları kırılacak.
Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
Doğrunun azıcık varlığı, Pek çok kötünün servetinden iyidir.
For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
Çünkü kötülerin gücü kırılacak, Ama doğrulara RAB destek olacak.
Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
RAB yetkinlerin her gününü gözetir, Onların mirası sonsuza dek sürecek.
De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
Kötü günde utanmayacaklar, Kıtlıkta karınları doyacak.
For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
Ama kötüler yıkıma uğrayacak; RAB’bin düşmanları kır çiçekleri gibi kuruyup gidecek, Duman gibi dağılıp yok olacak.
Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
Kötüler ödünç alır, geri vermez; Doğrularsa cömertçe verir.
For de han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
RAB’bin kutsadığı insanlar ülkeyi miras alacak, Lanetlediği insanların kökü kazınacak.
Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
RAB insana sağlam adım attırır, İnsanın yolundan hoşnut olursa.
Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
Düşse bile yıkılmaz insan, Çünkü elinden tutan RAB’dir.
Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
Gençtim, ömrüm tükendi, Ama hiç görmedim doğru insanın terk edildiğini, Soyunun ekmek dilendiğini.
Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
O hep cömertçe ödünç verir, Soyu kutsanır.
Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid.
Kötülükten kaç, iyilik yap; Sonsuz yaşama kavuşursun.
For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
Çünkü RAB doğruyu sever, Sadık kullarını terk etmez. Onlar sonsuza dek korunacak, Kötülerinse kökü kazınacak.
De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
Doğrular ülkeyi miras alacak, Orada sonsuza dek yaşayacak.
Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
Doğrunun ağzından bilgelik akar, Dilinden adalet damlar.
Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
Tanrısı’nın yasası yüreğindedir, Ayakları kaymaz.
Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
Kötü, doğruya pusu kurar, Onu öldürmeye çalışır.
Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
Ama RAB onu kötünün eline düşürmez, Yargılanırken mahkûm etmez.
Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
RAB’be umut bağla, O’nun yolunu tut, Ülkeyi miras almak üzere seni yükseltecektir. Kötülerin kökünün kazındığını göreceksin.
Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
Kötü ve acımasız adamı gördüm, İlk dikildiği toprakta yeşeren ağaç gibi Dal budak salıyordu;
men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
Geçip gitti, yok oldu, Aradım, bulunmaz oldu.
Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
Yetkin adamı gözle, doğru adama bak, Çünkü yarınlar barışseverindir.
men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
Ama başkaldıranların hepsi yok olacak, Kötülerin kökü kazınacak.
Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
Doğruların kurtuluşu RAB’den gelir, Sıkıntılı günde onlara kale olur.
Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
RAB onlara yardım eder, kurtarır onları, Kötülerin elinden alıp özgür kılar, Çünkü kendisine sığınırlar.