Psalms 36

Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.
[] Günah fısıldar kötü insana, Yüreğinin dibinden: Tanrı korkusu yoktur onda.
Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.
Kendini öyle beğenmiş ki, Suçunu görmez, ondan tiksinmez.
For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.
Ağzından kötülük ve yalan akar, Akıllanmaktan, iyilik yapmaktan vazgeçmiş.
Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
Yatağında bile fesat düşünür, Olumsuz yolda direnir, reddetmez kötülüğü.
Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
Ya RAB, sevgin göklere, Sadakatin gökyüzüne erişir.
Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
Doğruluğun ulu dağlara benzer, Adaletin uçsuz bucaksız enginlere. İnsanı da, hayvanı da koruyan sensin, ya RAB.
Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
Sevgin ne değerli, ey Tanrı! Kanatlarının gölgesine sığınır insanoğlu.
Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
Evindeki bolluğa doyarlar, Zevklerinin ırmağından içirirsin onlara.
De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
Çünkü yaşam kaynağı sensin, Senin ışığınla aydınlanırız.
For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
Sürekli göster Seni tanıyanlara sevgini, Yüreği temiz olanlara doğruluğunu.
La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
Gururlunun ayağı bana varmasın, Kötülerin eli beni kovmasın.
La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
Kötülük yapanlar oracıkta düştüler, Yıkıldılar, kalkamazlar artık.