Psalms 115

Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
Bizi değil, ya RAB, bizi değil, Sevgin ve sadakatin uğruna, Kendi adını yücelt!
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
Niçin uluslar: “Hani, nerede onların Tanrısı?” desin.
Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
Bizim Tanrımız göklerdedir, Ne isterse yapar.
Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
[] Oysa onların putları altın ve gümüşten yapılmış, İnsan elinin eseridir.
De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
Ağızları var, konuşmazlar, Gözleri var, görmezler,
de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
Kulakları var, duymazlar, Burunları var, koku almazlar,
Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
Elleri var, hissetmezler, Ayakları var, yürümezler, Boğazlarından ses çıkmaz.
Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Onları yapan, onlara güvenen herkes Onlar gibi olacak!
Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ey İsrail halkı, RAB’be güven, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!
Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ey Harun soyu, RAB’be güven, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!
I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ey RAB’den korkanlar, RAB’be güvenin, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!
Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
RAB bizi anımsayıp kutsayacak, İsrail halkını, Harun soyunu kutsayacak.
han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
[] Küçük, büyük, Kendisinden korkan herkesi kutsayacak.
Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
RAB sizi, Sizi ve çocuklarınızı çoğaltsın!
Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
Yeri göğü yaratan RAB Sizleri kutsasın.
Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
Göklerin öteleri RAB’bindir, Ama yeryüzünü insanlara vermiştir.
De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
Ölüler, sessizlik diyarına inenler, RAB’be övgüler sunmaz;
men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
Biziz RAB’bi öven, Şimdiden sonsuza dek. RAB’be övgüler sunun!