Psalms 11

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

Ben RAB’be sığınırım, Nasıl dersiniz bana, “Kuş gibi kaç dağlara.

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

Bak, kötüler yaylarını geriyor, Temiz yürekli insanları Karanlıkta vurmak için Oklarını kirişine koyuyor.

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

Temeller yıkılırsa, Ne yapabilir doğru insan?”

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

RAB kutsal tapınağındadır, O’nun tahtı göklerdedir, Bütün insanları görür, Herkesi sınar.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

RAB doğru insanı sınar, Kötüden, zorbalığı sevenden tiksinir.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

Kötülerin üzerine kızgın korlar ve kükürt yağdıracak, Paylarına düşen kâse kavurucu rüzgar olacak.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

Çünkü RAB doğrudur, doğruları sever; Dürüst insanlar O’nun yüzünü görecek.