1. Home
  2. Pair
  3. Norsk
  4. TurNTB
  5. Ps.109

Psalms 109

109:1
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Ey övgüler sunduğum Tanrı, Sessiz kalma!
109:2
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Çünkü kötüler, yalancılar Bana karşı ağzını açtı, Karalıyorlar beni.
109:3
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Nefret dolu sözlerle beni kuşatıp Yok yere bana savaş açtılar.
109:4
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Sevgime karşılık bana düşman oldular, Bense dua etmekteyim.
109:5
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
İyiliğime kötülük, Sevgime nefretle karşılık verdiler.
109:6
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Kötü bir adam koy düşmanın başına, Sağında onu suçlayan biri dursun!
109:7
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Yargılanınca suçlu çıksın, Duası bile günah sayılsın!
109:8
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
[] Ömrü kısa olsun, Görevini bir başkası üstlensin!
109:9
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Çocukları öksüz, Karısı dul kalsın!
109:10
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Çocukları avare gezip dilensin, Yıkık evlerinden uzakta yiyecek arasın!
109:11
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Bütün malları tefecinin ağına düşsün, Emeğini yabancılar yağmalasın!
109:12
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Kimse ona sevgi göstermesin, Öksüzlerine acıyan olmasın!
109:13
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Soyu kurusun, Bir kuşak sonra adı silinsin!
109:14
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Atalarının suçları RAB’bin önünde anılsın, Annesinin günahı silinmesin!
109:15
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Günahları hep RAB’bin önünde dursun, RAB anılarını yok etsin yeryüzünden!
109:16
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Çünkü düşmanım sevgi göstermeyi düşünmedi, Ölesiye baskı yaptı mazluma, yoksula, Yüreği kırık insana.
109:17
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Sevdiği lanet başına gelsin! Madem kutsamaktan hoşlanmıyor, Uzak olsun ondan kutsamak!
109:18
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Laneti bir giysi gibi giydi, Su gibi içine, yağ gibi kemiklerine işlesin lanet!
109:19
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Bir giysi gibi onu örtünsün, Bir kuşak gibi hep onu sarsın!
109:20
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Düşmanlarıma, beni kötüleyenlere, RAB böyle karşılık versin!
109:21
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Ama sen, ey Egemen RAB, Adın uğruna bana ilgi göster; Kurtar beni, iyiliğin, sevgin uğruna!
109:22
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Çünkü düşkün ve yoksulum, Yüreğim yaralı içimde.
109:23
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Batan güneş gibi geçip gidiyorum, Çekirge gibi silkilip atılıyorum.
109:24
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Dizlerim titriyor oruç tutmaktan; Bir deri bir kemiğe döndüm.
109:25
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
[] Düşmanlarıma yüzkarası oldum; Beni görünce kafalarını sallıyorlar!
109:26
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Yardım et bana, ya RAB Tanrım; Kurtar beni sevgin uğruna!
109:27
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Bilsinler bu işte senin elin olduğunu, Bunu senin yaptığını, ya RAB!
109:28
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Varsın lanet etsin onlar, sen kutsa beni, Bana saldıranlar utanacak, Ben kulunsa sevineceğim.
109:29
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Rezilliğe bürünsün beni suçlayanlar, Kaftan giyer gibi utançlarıyla örtünsünler!
109:30
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
RAB’be çok şükredeceğim, Kalabalığın arasında O’na övgüler dizeceğim;
109:31
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Çünkü O yoksulun sağında durur, Onu yargılayanlardan kurtarmak için.

© bibleglot.com