Psalms 108

En sang, en salme av David.
Kararlıyım, ey Tanrı, Bütün varlığımla sana ezgiler, ilahiler söyleyeceğim!
Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
Uyan, ey lir, ey çenk, Seheri ben uyandırayım!
Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Halkların arasında sana şükürler sunayım, ya RAB, Ulusların arasında seni ilahilerle öveyim.
Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
Çünkü sevgin göklere erişir, Sadakatin gökyüzüne ulaşır.
For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
Yüceliğini göster göklerin üstünde, ey Tanrı, Görkemin bütün yeryüzünü kaplasın!
Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
Kurtar bizi sağ elinle, yardım et, Sevdiklerin özgürlüğe kavuşsun diye!
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
Tanrı şöyle konuştu kutsal yerinde: “Şekem’i sevinçle bölüştürecek, Sukkot Vadisi’ni ölçeceğim.
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
Gilat benimdir, Manaşşe de benim, Efrayim miğferim, Yahuda asam.
Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Moav yıkanma leğenim, Edom’un üzerine çarığımı fırlatacağım, Filist’e zaferle haykıracağım.”
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Kim beni surlu kente götürecek? Kim bana Edom’a kadar yol gösterecek?
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Ey Tanrı, sen bizi reddetmedin mi? Ordularımıza öncülük etmiyor musun artık?
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Yardım et bize düşmana karşı, Çünkü boştur insan yardımı.
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
Tanrı’yla zafer kazanırız, O çiğner düşmanlarımızı.