Proverbs 31

Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

Massa Kralı Lemuel’in sözleri, Annesinin ona öğrettikleri:

Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

“Oğlum, rahmimin ürünü, ne diyeyim? Adaklarımın yanıtı oğlum, ne diyeyim?

Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

Gücünü kadınlara, Gençliğini kralları mahvedenlere kaptırma!

Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

“Şarap içmek krallara yakışmaz, ey Lemuel, Krallara yakışmaz! İçkiyi özlemek hükümdarlara yaraşmaz.

forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

Çünkü içince kuralları unutur, Mazlumun hakkını yerler.

Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

İçkiyi çaresize, Şarabı kaygı çekene verin.

La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

İçsin ki yoksulluğunu unutsun, Artık sefaletini anmasın.

Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

Ağzını hakkını savunamayan için, Kimsesizin davasını gütmek için aç.

Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

Ağzını aç ve adaletle yargıla, Mazlumun, yoksulun hakkını savun.”

En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

Erdemli kadını kim bulabilir? Onun değeri mücevherden çok üstündür.

Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

Kocası ona yürekten güvenir Ve kazancı eksilmez.

Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

Kadın ona kötülükle değil, Yaşamı boyunca iyilikle karşılık verir.

Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

Yün, keten bulur, Zevkle elleriyle işler.

Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

Ticaret gemileri gibidir, Yiyeceğini uzaktan getirir.

Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

Gün ağarmadan kalkar, Ev halkına yiyecek, hizmetçilerine paylarını verir.

Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

Bir tarlayı gözüne kestirip satın alır, El emeğiyle kazandığı parayla bağ diker.

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

Giyinip kollarını sıvar, Canla başla çalışır.

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

Ticaretinin kârlı olduğunu bilir, Çırası gece boyunca yanar.

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

Eliyle örekeyi tutar, Avucunda iği tutar.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

Mazluma kollarını açar, Yoksula elini uzatır.

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

Kar yağınca ev halkı için kaygılanmaz, Çünkü hepsinin iki kat giysisi vardır.

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

Yatak örtüleri dokur, Kendi giysileri ince mor ketendendir.

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

Kocası ülkenin ileri gelenleriyle oturup kalkar, Kent kurulunda iyi tanınır.

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

Kadın diktiği keten giysilerle Ördüğü kuşakları tüccara satar.

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

Güç ve onurla kuşanmıştır, Geleceğe güvenle bakar.

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

Ağzından bilgelik akar, Dili iyilik öğütler.

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

Ev halkının işlerini yönetir, Tembellik nedir bilmez.

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

Çocukları önünde ayağa kalkıp onu kutlar, Kocası onu över.

Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

“Soylu işler yapan çok kadın var, Ama sen hepsinden üstünsün” der.

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Çekicilik aldatıcı, güzellik boştur; Ama RAB’be saygılı kadın övülmeye layıktır.

Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

Ellerinin hak ettiğini verin kendisine, Yaptıkları için kent kurulunda övülsün.