Proverbs 30

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

Massalı Yake oğlu Agur’un sözleri: Bu adam şöyle diyor: “Yoruldum, ey Tanrım, yoruldum ve tükendim.

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

Gerçekten ben insanların en cahiliyim, Bende insan aklı yok.

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

Bilgeliği öğrenmedim, Kutsal Olan’a ilişkin bilgiden de yoksunum.

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

Kim göklere çıkıp indi? Kim yeli avuçlarında topladı? Suları giysisiyle sarıp sarmalayan kim? Kim belirledi dünyanın sınırlarını? Adı nedir, oğlunun adı nedir, biliyorsan söyle!

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

Tanrı’nın her sözü güvenilirdir, O kendisine sığınan herkese kalkandır.

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

O’nun sözüne bir şey katma, Yoksa seni azarlar, yalancı çıkarsın.

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

Ey Tanrı, iki şey diledim senden: Ben ölmeden bunları esirgeme benden.

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

Sahtekârlığı, yalanı benden uzak tut, Bana ne yoksulluk ne de zenginlik ver; Payıma düşen ekmeği ver, yeter.

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

Yoksa bolluktan, ‘Kimmiş RAB?’ diye seni yadsır, Ya da yoksulluktan çalar Ve Tanrım’ın adını lekelemiş olurum.

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

“Köleyi efendisine çekiştirme, Yoksa sana lanet eder, sen de suçlu çıkarsın.

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

Öyleleri var ki, babalarına lanet eder, Annelerine değer vermezler.

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

Öyleleri var ki, kendilerini tertemiz sanırlar, Oysa kötülüklerinden arınmış değiller.

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -

Öyleleri var ki, kendilerinden üstün kimse yok sanır, Herkese tepeden bakarlar.

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

Öyleleri var ki, dişleri kılıç, çeneleri bıçaktır, Mazlumlarla yoksulları yutup yeryüzünden yok ederler.

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

Sülüğün iki kızı vardır, adları ‘Ver, ver’ dir. Hiç doymayan üç şey, ‘Yeter’ demeyen dört şey vardır:

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!

Ölüler diyarı, kısır rahim, Suya doymayan toprak ve ‘Yeter’ demeyen ateş.

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

Babasıyla alay edenin, annesinin sözünü hor görenin Gözünü vadideki kargalar oyacak; O akbabalara yem olacak.

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

Aklımın ermediği üç şey, Anlamadığım dört şey var:

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

Kartalın gökyüzünde, Yılanın kayada, Geminin denizde izlediği yol Ve erkeğin genç kızla tuttuğu yol.

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

Zina eden kadının yolu da şöyledir: Yer, ağzını siler, Sonra da, ‘Suç işlemedim’ der.

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

Yeryüzü üç şeyin altında sarsılır; Katlanamadığı dört şey vardır:

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

Kölenin kral olması, Budalanın doyması,

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

Nefret edilen kadının evlenmesi Ve hizmetçinin hanımının yerine geçmesi.

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

“Dünyada dört küçük yaratık var ki, Çok bilgece davranırlar:

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

Karıncalar güçlü olmayan bir topluluktur, Ama yiyeceklerini yazdan biriktirirler.

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

Kaya tavşanları da güçsüz bir topluluktur, Ama yuvalarını kaya kovuklarında yaparlar.

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

Çekirgelerin kralı yoktur, Ama bölük bölük ilerlerler.

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

Kertenkele elle bile yakalanır, Ama kral saraylarında bulunur.

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

“Yürüyüşü gösterişli üç yaratık, Davranışı gösterişli dört yaratık var:

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

Hayvanların en güçlüsü olan Ve hiçbir şeyin önünde pes etmeyen aslan,

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

Tazı, teke Ve ordusunun başındaki kral.

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

“Eğer budala gibi kendini yücelttinse Ya da kötülük tasarladınsa, Dur ve düşün!

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.

Çünkü nasıl sütü dövünce tereyağı, Burnu sıkınca kan çıkarsa, Öfkeyi kurcalayınca da kavga çıkar.”