Proverbs 28

De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

Kötü kişi kendisini kovalayan olmasa bile kaçar, Doğrularsa genç aslan gibi yüreklidir.

For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

Ayaklanan ülke çok başlı olur, Ama akıllı, bilgili kişi düzeni sağlar.

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

Yoksulu ezen yoksul, Ürünü harap eden sağanak yağmur gibidir.

De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Yasayı terk eden kötüyü över, Yerine getirense kötüye karşı çıkar.

Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Kötüler adaletten anlamaz, RAB’be yönelenlerse her yönüyle anlar.

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Dürüst bir yoksul olmak, Yolsuzlukla zengin olmaktan yeğdir.

Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

Kutsal Yasa’yı yerine getiren çocuk akıllıdır, Oburlarla arkadaşlık edense babasını utandırır.

Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Faiz ve tefecilikle malına mal katan kişi, Bunu yoksullara acıyan için biriktirir.

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

Yasaya kulağını tıkayanın Duası da iğrençtir.

Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

Dürüst kişileri kötü yola saptıran Kendi kazdığı çukura düşer. İyiliği, özü sözü bir olanlar miras alacak.

En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

Zengin kendini bilge sanır, Ama akıllı yoksul onun içini okur.

Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

Doğruların zaferi coşkuyla kutlanır, Ama kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar.

Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

Günahlarını gizleyen başarılı olmaz, İtiraf edip bırakansa merhamet bulur.

Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

Günahtan çekinen ne mutludur! İnatçılık edense belaya düşer.

En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

Yoksul halkı yöneten kötü kişi Kükreyen aslan, saldırgan ayı gibidir.

Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

Gaddar önderin aklı kıttır; Haksız kazançtan nefret edense uzun ömürlü olur.

Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.

Adam öldürmekten vicdan azabı çeken, mezara dek kaçacaktır; Kimse ona yardım etmesin.

Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

Alnı ak yaşayan kurtulur, Yolsuzluk yapan ansızın yıkıma uğrar.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

Toprağını işleyenin ekmeği bol olur, Hayal peşinde koşansa yoksulluğa doyar.

En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

Güvenilir kişi bolluğa erer, Zengin olmaya can atansa beladan kurtulamaz.

Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

Hatır gözetmek iyi değildir, Çünkü insan bir lokma ekmek için bile suç işler.

Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

Cimri servet peşinde koşar, Yoksulluğa uğrayacağını düşünmez.

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

Başkasını azarlayan sonunda Pohpohlayandan daha çok beğeni kazanır.

Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

Annesini ya da babasını soymayı günah saymayan, Haydutla birdir.

Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

Açgözlü kavga çıkarır, RAB’be güvenense bolluk içinde yaşar.

Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

Kendine güvenen akılsızdır, Bilgece davranan güvenlikte olur.

Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.

Yoksula verenin eksiği olmaz, Yoksulu görmezden gelense bir sürü lanete uğrar.

Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

Kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar, Ama kötüler yok olunca doğrular çoğalır.