Proverbs 26

Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

Yaz ortasında kar, hasatta yağmur uygun olmadığı gibi, Akılsıza da onur yakışmaz.

Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

Öteye beriye uçuşan serçe Ve kırlangıç gibi, Hak edilmemiş lanet de tutmaz.

Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

Ata kırbaç, eşeğe gem, Akılsızın sırtına da değnek gerek.

Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

Akılsıza ahmaklığına göre karşılık verme, Yoksa sen de onun düzeyine inersin.

Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

Akılsıza ahmaklığına uygun karşılık ver, Yoksa kendini bilge sanır.

Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

Akılsızın eliyle haber gönderen, Kendi ayaklarını kesen biri gibi, Kendine zarar verir.

Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

Akılsızın ağzında özdeyiş, Kötürümün sarkan bacakları gibidir.

Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

Akılsızı onurlandırmak, Taşı sapana bağlamak gibidir.

Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

Sarhoşun elindeki dikenli dal ne ise, Akılsızın ağzında özdeyiş de odur.

En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

Oklarını gelişigüzel fırlatan okçu neyse, Yoldan geçen akılsızı ya da sarhoşu ücretle tutan da öyledir.

Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

[] Ahmaklığını tekrarlayan akılsız, Kusmuğuna dönen köpek gibidir.

Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

Kendini bilge gören birini tanıyor musun? Akılsız bile ondan daha umut vericidir.

Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

Tembel, “Yolda aslan var, Sokaklarda aslan dolaşıyor” der.

Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

Menteşeleri üzerinde dönen kapı gibi, Tembel de yatağında döner durur.

Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

Tembel elini sahana daldırır, Yeniden ağzına götürmeye üşenir.

Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

Tembel kendini, Akıllıca yanıt veren yedi kişiden daha bilge sanır.

Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

Kendini ilgilendirmeyen bir kavgaya bulaşan kişi, Yoldan geçen köpeği kulaklarından tutana benzer.

Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

Ateşli ve öldürücü oklar savuran bir deli neyse, Komşusunu aldatıp, “Şaka yapıyordum” Diyen de öyledir.

er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

Ateşli ve öldürücü oklar savuran bir deli neyse, Komşusunu aldatıp, “Şaka yapıyordum” Diyen de öyledir.

Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

Odun bitince ateş söner, Dedikoducu yok olunca kavga diner.

Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

Kor için kömür, ateş için odun neyse, Çekişmeyi alevlendirmek için kavgacı da öyledir.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Dedikodu tatlı lokma gibidir, İnsanın ta içine işler.

Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

Okşayıcı dudaklarla kötü yürek, Sırlanmış toprak kaba benzer.

Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

Yüreği nefret dolu kişi sözleriyle niyetini gizlemeye çalışır, Ama içi hile doludur.

Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

Güzel sözlerine kanma, Çünkü yüreğinde yedi iğrenç şey vardır.

Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

Nefretini hileyle örtse bile, Kötülüğü toplumun önünde ortaya çıkar.

Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

Başkasının kuyusunu kazan içine kendi düşer, Taşı yuvarlayan altında kalır.

En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

Yalancı dil incittiği kişilerden nefret eder, Yaltaklanan ağızdan yıkım gelir.