Proverbs 11

Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

RAB hileli teraziden iğrenir, Hilesiz tartıdansa hoşnut kalır.

Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

Küstahlığın ardından utanç gelir, Ama bilgelik alçakgönüllülerdedir.

De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

Erdemlinin dürüstlüğü ona yol gösterir, Hainin yalancılığıysa yıkıma götürür.

Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

Gazap günü servet işe yaramaz, Oysa doğruluk ölümden kurtarır.

Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

Dürüst insanın doğruluğu onun yolunu düzler, Kötü kişiyse kötülüğü yüzünden yıkılıp düşer.

De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

Erdemlinin doğruluğu onu kurtarır, Ama haini kendi hırsı ele verir.

Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

Kötü kişi öldüğünde umutları yok olur, Güvendiği güç de biter.

Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

Doğru kişi sıkıntıdan kurtulur, Onun yerine sıkıntıyı kötü kişi çeker.

Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

Tanrısız kişi başkalarını ağzıyla yıkıma götürür, Oysa doğrular bilgi sayesinde kurtulur.

Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

Doğruların başarısına kent bayram eder, Kötülerin ölümüne sevinç çığlıkları atılır.

Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

Dürüstlerin kutsamasıyla kent gelişir, Ama kötülerin ağzı kenti yerle bir eder.

Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

Başkasını küçük gören sağduyudan yoksundur, Akıllı kişiyse dilini tutar.

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

Dedikoducu sır saklayamaz, Oysa güvenilir insan sırdaş olur.

Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

Yol göstereni olmayan ulus düşer, Danışmanı bol olan zafere gider.

Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

Yabancıya kefil olan mutlaka zarar görür, Kefaletten kaçınan güvenlik içinde yaşar.

En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

Sevecen kadın onur, Zorbalarsa yalnızca servet kazanır.

En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

İyilikseverin yararı kendinedir, Gaddarsa kendi başına bela getirir.

Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

Kötü kişinin kazancı aldatıcıdır, Doğruluk ekenin ödülüyse güvenlidir.

Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

Yürekten doğru olan yaşama kavuşur, Kötülüğün ardından giden ölümünü hazırlar.

En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

RAB sapık yürekliden iğrenir, Dürüst yaşayandan hoşnut kalır.

Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

Bilin ki, kötü kişi cezasız kalmaz, Doğruların soyuysa kurtulur.

Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

Sağduyudan yoksun kadının güzelliği, Domuzun burnundaki altın halkaya benzer.

De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

Doğruların isteği hep iyilikle sonuçlanır, Kötülerin umutlarıysa gazapla.

Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

Eliaçık olan daha çok kazanır, Hak yiyenin sonuysa yoksulluktur.

Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

Cömert olan bolluğa erecek, Başkasına su verene su verilecek.

Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

Halk buğday istifleyeni lanetler, Ama buğday satanı kutsar.

Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

İyiliği amaç edinen beğeni kazanır, Kötülüğü amaç edinense kötülüğe uğrar.

Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

Zenginliğine güvenen tepetaklak gidecek, Oysa doğrular dalındaki yaprak gibi gelişecek.

Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

Ailesine sıkıntı çektirenin mirası yeldir, Ahmaklar da bilgelerin kulu olur.

Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

Doğru kişinin işleri yaşam ağacının meyvesine benzer, Bilge kişi insanları kazanır.

Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

[] Bu dünyada doğru kişi bile cezalandırılırsa, Kötülerle günahlıların cezalandırılacağı kesindir.