Proverbs 10

Salomos ordsprog. # En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Süleyman’ın özdeyişleri: Bilge çocuk babasını sevindirir, Akılsız çocuk annesini üzer.
Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
Haksızca kazanılan servetin yararı yoktur, Ama doğruluk ölümden kurtarır.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
RAB doğru kişiyi aç komaz, Ama kötülerin isteğini boşa çıkarır.
Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
Tembel eller insanı yoksullaştırır, Çalışkan el zengin eder.
En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
Aklı başında evlat ürünü yazın toplar, Hasatta uyuyansa ailesinin yüzkarasıdır.
Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Bereket doğru kişinin başına yağar, Kötülerse zorbalıklarını sözle gizler.
Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Doğrular övgüyle, Kötüler nefretle anılır.
Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
Bilge kişi buyrukları kabul eder, Çenesi düşük ahmaksa yıkıma uğrar.
Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
Dürüst kişi güvenlik içinde yaşar, Ama hileli yoldan giden açığa vurulacaktır.
Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
Sinsice göz kırpan, acılara neden olur. Çenesi düşük ahmak da yıkıma uğrar.
Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Doğru kişinin ağzı yaşam pınarıdır, Kötülerse zorbalıklarını sözle gizlerler.
Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
[] Nefret çekişmeyi azdırır, Sevgi her suçu bağışlar.
På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
Akıllı kişinin dudaklarından bilgelik akar, Ama sağduyudan yoksun olan sırtına kötek yer.
De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
Bilge kişi bilgi biriktirir, Ahmağın ağzıysa onu yıkıma yaklaştırır.
Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
Zenginin serveti onun kalesidir, Fakirin yoksulluğu ise onu yıkıma götürür.
Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
Doğru kişinin ücreti yaşamdır, Kötünün geliriyse kendisine cezadır.
En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Terbiyeye kulak veren yaşam yolunu bulur. Uyarıları reddedense başkalarını yoldan saptırır.
Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
Nefretini gizleyen kişinin dudakları yalancıdır. İftira yayan akılsızdır.
Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
Çok konuşanın günahı eksik olmaz, Sağduyulu kişiyse dilini tutar.
Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
Doğru kişinin dili saf gümüş gibidir, Kötünün niyetleriyse değersizdir.
Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Doğru kişinin sözleri birçoklarını besler, Ahmaklarsa sağduyu yoksunluğundan ölür.
Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
RAB’bin bereketidir kişiyi zengin eden, RAB buna dert katmaz.
For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
Kötülük akılsızlar için eğlence gibidir. Aklı başında olanlar içinse bilgelik aynı şeydir.
Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
Kötü kişinin korktuğu başına gelir, Doğru kişiyse dileğine erişir.
Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Kasırga gelince kötü kişiyi silip götürür; Ama doğru kişi sonsuza dek ayakta kalır.
Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
Dişler için sirke, Gözler için duman neyse, Tembel ulak da kendisini gönderen için öyledir.
Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
RAB korkusu ömrü uzatır, Kötülerin yıllarıysa kısadır.
De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
Doğrunun umudu onu sevindirir, Kötünün beklentileriyse boşa çıkar.
Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
RAB’bin yolu dürüst için sığınak, Fesatçı içinse yıkımdır.
De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
Doğru kişi hiçbir zaman sarsılmaz, Ama kötüler ülkede kalamaz.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
Doğru kişinin ağzı bilgelik üretir, Sapık dilse kesilir.
Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Doğru kişinin dudakları söylenecek sözü bilir, Kötünün ağzındansa sapık sözler çıkar.