Job 5

Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

“Haydi çağır, seni yanıtlayan çıkacak mı? Meleklerin hangisine yöneleceksin?

For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

Aptalı üzüntü öldürür, Budalayı kıskançlık bitirir.

Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

Ben aptalın kök saldığını görünce, Hemen yurduna lanet ettim.

Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

Çocukları güvenlikten uzak, Mahkeme kapısında ezilir, Savunan çıkmaz.

De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

Ürününü açlar yer, Dikenler arasındakini bile toplarlar; Mallarını susamışlar yutmak ister.

For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

Çünkü dert topraktan çıkmaz, Sıkıntı yerden bitmez.

men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

Havaya uçuşan kıvılcımlar gibi Sıkıntı çekmek için doğar insan.

Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,

“Oysa ben Tanrı’ya yönelir, Davamı O’na bırakırdım.

han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

Anlayamadığımız büyük işler, Sayısız şaşılası işler yapan O’dur.

som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

Yeryüzüne yağmur yağdırır, Tarlalara sular gönderir.

som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

Düşkünleri yükseltir, Yaslıları esenliğe çıkarır.

som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

Kurnazların oyununu bozar, Düzenlerini gerçekleştiremesinler diye.

han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

[] Bilgeleri kurnazlıklarında yakalar, Düzenbazların oyunu son bulur.

om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

Gündüz karanlığa toslar, Öğlen, geceymiş gibi el yordamıyla ararlar.

Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

Yoksulu onların kılıç gibi ağzından Ve güçlünün elinden O kurtarır.

og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

Yoksul umutlanır, Haksızlık ağzını kapar.

Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

[] “İşte, ne mutlu Tanrı’nın eğittiği insana! Bu yüzden Her Şeye Gücü Yeten’in yola getirişini küçümseme.

For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

Çünkü O hem yaralar hem sarar, O incitir, ama elleri sağaltır.

I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

Altı kez sıkıntıya düşsen seni kurtarır, Yedinci kez de sana zarar vermez.

I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

Kıtlıkta ölümden, Savaşta kılıçtan seni O koruyacak.

For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

Kamçılayan dillerden uzak kalacak, Yıkım gelince korkmayacaksın.

Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

Yıkıma, açlığa gülüp geçecek, Yabanıl hayvanlardan ürkmeyeceksin.

for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

Çünkü tarladaki taşlarla anlaşacaksın, Yabanıl hayvanlar seninle barışacak.

Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

Çadırının güvenlik içinde olduğunu bilecek, Yurdunu yoklayınca eksik bulmayacaksın.

Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

Çocuklarının çoğalacağını bileceksin, Soyun ot gibi bitecek.

Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

Zamanında toplanan demetler gibi, Mezara dinç gireceksin.

Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

“İşte araştırdık, doğrudur, Onun için bunu dinle ve belle.”