Job 12

Da tok Job til orde og sa:

Eyüp şöyle yanıtladı:

Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

“Kendinizi bir şey sandığınız belli, Ama bilgelik de sizinle birlikte ölecek!

Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

Sizin kadar benim de aklım var, Sizden aşağı kalmam. Kim bilmez bunları?

Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

“Gülünç oldum dostlarıma, Ben ki, Tanrı’ya yakarırdım, yanıtlardı beni. Doğru ve kusursuz adam gülünç oldu.

Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

Kaygısızlar felaketi küçümser, Ayağı kayanı umursamaz.

Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.

Soyguncuların çadırlarında rahatlık var, Tanrı’yı gazaba getirenler güvenlik içinde, Tanrı’ya değil, kendi bileklerine güveniyorlar.

Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

“Ama şimdi sor hayvanlara, sana öğretsinler, Gökte uçan kuşlara sor, sana anlatsınlar,

eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

Toprağa söyle, sana öğretsin, Denizdeki balıklara sor, sana bilgi versinler.

Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

Hangisi bilmez Bunu RAB’bin yaptığını?

han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

Her yaratığın canı, Bütün insanlığın soluğu O’nun elindedir.

Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

Damağın yemeği tattığı gibi Kulak da sözleri denemez mi?

Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

Bilgelik yaşlılarda, Akıl uzun yaşamdadır.

Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

“Bilgelik ve güç Tanrı’ya özgüdür, O’ndadır öğüt ve akıl.

Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

O’nun yıktığı onarılamaz, O’nun hapsettiği kişi özgür olamaz.

Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

Suları tutarsa, kuraklık olur, Salıverirse dünyayı sel götürür.

Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

Güç ve zafer O’na aittir, Aldanan da aldatan da O’nundur.

Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

Danışmanları çaresiz kılar, Yargıçları çıldırtır.

Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

Kralların bağladığı bağı çözer, Bellerine kuşak bağlar.

Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

Kâhinleri çaresiz kılar, Koltuklarında yıllananları devirir.

Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

Güvenilir danışmanları susturur, Yaşlıların aklını alır.

Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

[] Rezalet saçar soylular üzerine, Güçlülerin kuşağını gevşetir.

Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

Karanlıkların derin sırlarını açar, Ölüm gölgesini aydınlığa çıkarır.

Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

Ulusları büyütür, ulusları yok eder, Ulusları genişletir, ulusları sürgün eder.

Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

Dünya önderlerinin aklını başından alır, Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırır onları.

de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

Karanlıkta el yordamıyla yürür, ışık yüzü görmezler; Sarhoş gibi dolaştırır onları.