Isaiah 32

Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

İşte kral doğrulukla krallık yapacak, Önderler adaletle yönetecek.

og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

Her biri rüzgara karşı bir sığınak, Fırtınaya karşı bir barınak, çölde akarsu, Çorak yerde gölge salan Büyük bir kaya gibi olacak.

Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

Artık görenlerin gözleri kapanmayacak, Dinleyenler kulak kesilecek.

de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

Düşüncesizin aklı bilgiye erecek, Kekeme açık seçik, akıcı konuşacak.

Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

Artık budalaya soylu, Alçağa saygın denmeyecek.

For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

Çünkü budala saçmalıyor, Aklı fikri hep kötülükte. İşi gücü fesat işlemek, RAB’be ilişkin yanlış sözler söylemek, Açları aç bırakmak, Susamışlardan suyu esirgemek.

Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

Alçağın yöntemleri kötüdür; Yoksul davasında haklı olsa da Onu yalanlarla yok etmek için Kötü düzenler tasarlar.

Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

Soylu kişiyse soylu şeyler tasarlar, Yaptığı soylu işlerle ayakta kalır.

I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

Ey tasasızca yaşayan kadınlar, Kalkın, sesimi işitin; Ey kaygısız kızlar, sözüme kulak verin!

Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

Bir yıl kadar sonra sarsılacaksınız, Ey kaygısız kadınlar. Çünkü bağbozumu olmayacak, Devşirecek meyve bulunmayacak.

Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

Titreyin, ey tasasızca yaşayan kadınlar, Sarsılın, ey kaygısızlar. Giysilerinizi çıkarın, soyunup belinize çul kuşanın.

De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

Güzel tarlalar, verimli asmalar, Halkımın diken ve çalı bitmiş toprakları için, Neşeli kentteki mutluluk dolu evler için göğsünüzü dövün.

På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

Güzel tarlalar, verimli asmalar, Halkımın diken ve çalı bitmiş toprakları için, Neşeli kentteki mutluluk dolu evler için göğsünüzü dövün.

For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

Çünkü saray ıssız, Kalabalık kent bomboş kalacak. Ofel Mahallesi’yle gözcü kulesi Sonsuza dek bozkıra dönecek; Yaban eşeklerinin keyifle gezindiği, Sürülerin otladığı bir yer olacak.

inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

Ta ki yukarıdan üzerimize ruh dökülene dek; O zaman çöl meyve bahçesine, Meyve bahçesi ormana dönecek.

Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

O zaman adalet çöle dek yayılacak, Doğruluk meyve bahçesinde yurt bulacak.

Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

Doğruluğun ürünü esenlik, Sonucu, sürekli huzur ve güven olacaktır.

Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

Halkım esenlik dolu evlerde, Güvenli ve rahat yerlerde yaşayacak.

Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

Dolu ormanları harap etse, Kent yerle bir olsa da,

Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

Sulak yerde tohum eken, Sığırını, eşeğini özgürce çayıra salan sizlere ne mutlu!