Ecclesiastes 7

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

[] İyi ad hoş kokulu yağdan, Ölüm günü doğum gününden iyidir.

Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

Yas evine gitmek, şölen evine gitmekten iyidir. Çünkü her insanın sonu ölümdür, Yaşayan herkes bunu aklında tutmalı.

Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

Üzüntü gülmekten iyidir, Çünkü yüz mahzun olunca yürek sevinir.

De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

Bilge kişinin aklı yas evindedir, Akılsızın aklıysa şenlik evinde.

Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

Bilgenin azarını işitmek, Akılsızın türküsünü işitmekten iyidir.

for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

Çünkü akılsızın gülmesi, Kazanın altındaki çalıların çatırtısı gibidir. Bu da boştur.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

Haksız kazanç bilgeyi delirtir, Rüşvet karakteri bozar.

Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

Bir olayın sonu başlangıcından iyidir. Sabırlı kibirliden iyidir.

Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

[] Çabuk öfkelenme, Çünkü öfke akılsızların bağrında barınır.

Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

“Neden geçmiş günler bugünlerden iyiydi?” diye sorma, Çünkü bu bilgece bir soru değil.

Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

Bilgelik miras kadar iyidir, Güneşi gören herkes için yararlıdır.

for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

Bilgelik siperdir, para da siper, Bilginin yararı ise şudur: Bilgelik ona sahip olan kişinin yaşamını korur.

Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

Tanrı’nın yaptığını düşün: O’nun eğrilttiğini kim doğrultabilir?

På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

İyi günde mutlu ol, Ama kötü günde dikkatle düşün; Tanrı birini öbürü gibi yaptı ki, İnsan kendisinden sonra neler olacağını bilmesin.

Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

Boş ömrümde şunları gördüm: Doğru insan doğruluğuna karşın ölüyor, Kötü insanın ise, kötülüğüne karşın ömrü uzuyor.

Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

Ne çok doğru ol ne de çok bilge. Niçin kendini yok edesin?

Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

Ne çok kötü ol ne de akılsız. Niçin vaktinden önce ölesin?

Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

Birini tutman iyidir, Öbüründen de elini çekme. Çünkü Tanrı’ya saygı duyan ikisini de başarır.

Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

Bilgelik, bilge kişiyi kentteki on yöneticiden daha güçlü kılar.

for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

Çünkü yeryüzünde hep iyilik yapan, Hiç günah işlemeyen doğru insan yoktur.

Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

İnsanların söylediği her söze aldırma, Yoksa uşağının bile sana sövdüğünü duyabilirsin.

For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

Çünkü sen de birçok kez Başkalarına sövdüğünü pekâlâ biliyorsun.

Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

Bütün bunları bilgelikle denedim: “Bilge olacağım” dedim. Ama bu beni aşıyordu.

Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

Bilgelik denen şey Uzak ve çok derindir, onu kim bulabilir?

Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

Böylece, bilgelik ve çözüm aramaya, incelemeye, kavramaya, Kötülüğün akılsızlık, akılsızlığın delilik olduğunu anlamaya kafa yordum.

Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

Kimi kadını ölümden acı buldum. O kadın ki, kendisi tuzak, yüreği kapan, elleri zincirdir. Tanrı’nın hoşnut kaldığı insan ondan kaçar, Günah işleyense ona tutsak olur.

Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

Vaiz diyor ki, “Şunu gördüm: Bir çözüm bulmak için Bir şeyi öbürüne eklerken

Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

–Araştırıp hâlâ bulamazken– Binde bir adam buldum, Ama aralarında bir kadın bulamadım.

Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

Bulduğum tek şey: Tanrı insanları doğru yarattı, Oysa onlar hâlâ karmaşık çözümler arıyorlar.”