Ecclesiastes 10

Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.

Ölü sinekler attarın ıtırını kokutur. Biraz aptallık da bilgeliği ve saygınlığı bastırır.

Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.

Bilgenin yüreği hep doğruya eğilimlidir, Akılsızın ise, hep yanlışa.

Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

Yolda yürürken bile akılsızın aklı kıttır, Akılsız olduğunu herkese gösterir.

Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

Yöneticinin öfkesi sana karşı alevlenirse, Yerinden ayrılma; Çünkü serinkanlılık büyük yanlışları bastırır.

Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:

Güneşin altında gördüğüm bir haksızlık var, Yöneticiden kaynaklanan bir yanlışı andırıyor:

Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

Zenginler düşük makamlarda otururken, Aptallar yüksek makamlara atanıyor.

Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

Köleleri at sırtında, Önderleri yerde köleler gibi yürürken gördüm.

Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.

[] Çukur kazan içine kendi düşer, Duvarda gedik açanı yılan sokar.

Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.

Taş çıkaran taştan incinir, Odun yaran tehlikeye girer.

Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.

Balta körse, ağzı bilenmemişse, Daha çok güç gerektirir; Ama bilgelik başarı doğurur.

Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.

Yılan büyü yapılmadan önce sokarsa, Büyücünün yararı olmaz.

Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

Bilgenin ağzından çıkan sözler benimsenir, Oysa akılsız kendi ağzıyla yıkımına yol açar.

De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.

Sözünün başı aptallık, Sonu zırdeliliktir.

Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?

Akılsız konuştukça konuşur. Kimse ne olacağını bilmez. Kim ona kendisinden sonra ne olacağını bildirebilir?

Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

Akılsızın emeği kendini öylesine yıpratır ki, Kente bile nasıl gideceğini bilemez.

Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

Kralın bir çocuksa, Önderlerin sabah şölen veriyorsa, vay sana, ey ülke!

Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!

Kralın soyluysa, Önderlerin sarhoşluk için değil Güçlenmek için vaktinde yemek yiyorsa, ne mutlu sana, ey ülke!

Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

Tembellikten dam çöker, Miskinlikten çatı akar.

For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.

Şölen eğlenmek için yapılır, Şarap yaşama sevinç katar, Paraysa her ihtiyacı karşılar.

Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

İçinden bile krala sövme, Yatak odanda zengine lanet etme, Çünkü gökte uçan kuşlar haber taşır, Kanatlı varlıklar söylediğini aktarır.