Proverbs 13

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
 En vis son hör på sin faders tuktan,  men en bespottare hör icke på någon näpst.Ords. 10,17. 12,1. 15,5.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
 Sin muns frukt får envar njuta sig till godo,  de trolösa hungra efter våld.Ords. 12,14. 18,20.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
 Den som bevakar sin mun, han bevarar sitt liv,  men den som är lösmunt kommer i olyckaOrds. 21,23. Syr. 28,26.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
 Den late är full av lystnad, och han får dock intet,  men de idogas hunger varder rikligen mättad.Ords. 10,4. 12,24,27. 19,15. 21,5.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
 Den rättfärdige skyr lögnaktigt tal,  men den ogudaktige är förhatlig och skändlig.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
 Rättfärdighet bevarar den vilkens väg är ostrafflig,  men ogudaktighet kommer syndarna på fall.Ords. 11,6.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
 Den ene vill hållas för rik och har dock alls intet,  den andre vill hållas för fattig och har dock stora ägodelar.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
 Den rike måste giva sin rikedom såsom lösepenning för sitt liv,  den fattige hör icke av något
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
 De rättfärdigas ljus brinner glatt,  men de ogudaktigas lampa slocknar ut.Job 18,5. Ps. 97,11. Ords. 20,20. 24,20.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
 Genom övermod kommer man allenast split åstad,  men hos dem som taga emot råd är vishet.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
 Lättfånget gods försvinner,  men den som samlar efter hand får mycket.Ords. 20,21.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
 Förlängd väntan tär på hjärtat,  men en uppfylld önskan är ett livets träd.Ps. 14,7.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
 Den som föraktar ordet hemfaller åt dess dom,  men den som fruktar budet, han får vedergällning.1 Sam. 2,30. Ords. 16,20. Joh. 12,48.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
 Den vises undervisning är en livets källa;  genom den undviker man dödens snaror.Ords. 10,11. 14,27. 18,4.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
 Ett gott förstånd bereder ynnest,  men de trolösas väg är alltid sig lik.Ords. 12,8. Pred. 9,11.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
 Var och en som är klok går till väga med förstånd,  men dåren breder ut sitt oförnuft.Ords. 15,2.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
 En ogudaktig budbärare störtar i olycka,  men ett tillförlitligt sändebud är en läkedom.Ords. 25,13.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
 Fattigdom och skam får den som ej vill veta av tuktan,  men den som tager vara på tillrättavisning, han kommer till ära.Ords. 10,17.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
 Uppfylld önskan är ljuvlig för själen,  men att fly det onda är en styggelse för dårar.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
 Hav din umgängelse med de visa, så varder du vis;  den som giver sig i sällskap med dårar, honom går det illa.Ords. 1,10.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
 Syndare förföljas av olycka,  men de rättfärdiga få till lön vad gott är.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
 Den gode lämnar arv åt barnbarn,  men syndarens gods förvaras åt den rättfärdige.Job 27,18 f.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
 De fattigas nyodling giver riklig föda,  men mången förgås genom sin orättrådighet.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
 Den som spar sitt ris, han hatar sin son,  men den som älskar honom agar honom i tid.Ords. 3,12. 19,18. 22,15. 23,13 f. 29,15. Syr. 30,1 f.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
 Den rättfärdige får äta, så att hans hunger bliver mättad,  men de ogudaktigas buk måste lida brist.Ords. 10,3.