Matthew 23

Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:
Därefter talade Jesus till folket och till sina lärjungar
På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
och sade: »På Moses' stol hava de skriftlärde och fariséerna satt sig.
Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;
Därför, allt vad de säga eder, det skolen I göra och hålla, men efter deras gärningar skolen I icke göra; ty de säga, men göra icke.
de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.
De binda ihop tunga bördor och lägga dem på människornas skuldror, men själva vilja de icke röra ett finger för att flytta dem.
Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,
Och alla sina gärningar göra de för att bliva sedda av människorna. De göra sina böneremsor breda och hörntofsarna på sina mantlar stora.
og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene
De vilja gärna hava de främsta platserna vid gästabuden och sitta främst i synagogorna
og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.
och vilja gärna bliva hälsade på torgen och av människorna kallas 'rabbi'.
Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.
Men I skolen icke låta kalla eder 'rabbi', ty en är eder Mästare, och I ären alla bröder.
Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.
Ej heller skolen I kalla någon på jorden eder 'fader', ty en är eder Fader, han som är i himmelen.
Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.
Ej heller skolen I låta kalla eder 'läromästare', ty en är eder läromästare, Kristus.
Men den største blandt eder skal være eders tjener.
Den som är störst bland eder, han vare de andras tjänare.
Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Men den som upphöjer sig, han skall bliva förödmjukad, och den som ödmjukar sig, han skall bliva upphöjd.
Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.
Ve eder, I skriftlärde och fariséer, I skrymtare, som tillsluten himmelriket för människorna! Själva kommen I icke ditin, och dem som vilja komma dit tillstädjen I icke att komma in.
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!
Ve eder, I skriftlärde och fariséer, I skrymtare, som faren omkring över vatten och land för att göra en proselyt, och när någon har blivit det, gören I honom till ett Gehennas barn, dubbelt värre än I själva ären!
Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!
Ve eder, I blinde ledare, som sägen: 'Om någon svär vid templet, så betyder det intet; men om någon svär vid guldet i templet, då är han bunden av sin ed'!
I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?
I dåraktige och blinde, vilket är då förmer, guldet eller templet, som har helgat guldet?
Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.
Så ock: 'Om någon svär vid altaret, så betyder det intet; men om någon svär vid offergåvan som ligger därpå, då är han bunden av sin ed.'
I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?
I blinde, vilket är då förmer, offergåvan eller altaret, som helgar offergåvan?
Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,
Den som svär vid altaret, han svär alltså både vid detta och vid allt som ligger därpå.
og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,
Och den som svär vid templet, han svär både vid detta och vid honom som bor däri.
og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
Och den som svär vid himmelen, han svär både vid Guds tron och vid honom som sitter därpå.
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
Ve eder, I skriftlärde och fariséer. I skrymtare, som given tionde av mynta och dill och kummin, men underlåten det som är viktigast i lagen, nämligen rätten och barmhärtigheten och troheten! Det ena borden I göra, men icke underlåta det andra.
I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!
I blinde ledare, som silen bort myggan och sväljen kamelen!
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!
Ve eder, I skriftlärde och fariséer, I skrymtare, som gören det yttre av bägaren och fatet rent, medan de inuti äro fulla av vad I haven förvärvat genom rofferi och omättlig ondska!
Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!
Du blinde farisé, gör först insidan av bägaren ren, för att sedan också dess utsida må bliva ren.
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!
Ve eder, I skriftlärde och fariséer, I skrymtare, som ären lika vitmenade gravar, vilka väl utanpå synas prydliga, men inuti äro fulla av de dödas ben och allt slags orenlighet!
Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.
Så synens ock I utvärtes för människorna rättfärdiga, men invärtes ären I fulla av skrymteri och orättfärdighet.
Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:
Ve eder, I skriftlärde och fariséer, I skrymtare, som byggen upp profeternas gravar och pryden de rättfärdigas grifter
Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!
och sägen: 'Om vi hade levat på våra fäders tid, så skulle vi icke hava varit delaktiga med dem i profeternas blod'!
Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;
Så vittnen I då om eder själva, att I ären barn av dem som dräpte profeterna.
fyll da også I eders fedres mål!
Nåväl, uppfyllen då I edra fäders mått.
I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?
I ormar, I huggormars avföda, huru skullen I kunna söka undgå att dömas till Gehenna?
Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,
Se, därför sänder jag till eder profeter och vise och skriftlärde. Somliga av dem skolen I dräpa och korsfästa, och somliga av dem skolen I gissla i edra synagogor och förfölja ifrån den ena staden till den andra.
forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;
Och så skall över eder komma allt rättfärdigt blod som är utgjutet på jorden, ända ifrån den rättfärdige Abels blod intill Sakarias', Barakias' sons blod, hans som I dräpten mellan templet och altaret.
sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.
Sannerligen säger jag eder: Allt detta skall komma över detta släkte.
Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
Jerusalem, Jerusalem, du som dräper profeterna och stenar dem som äro sända till dig! Huru ofta har jag icke velat församla dina barn, likasom hönan församlar sina kycklingar under sina vingar! Men I haven icke velat.
Se, eders hus skal lates eder øde.
Se, edert hus skall komma att stå övergivet och öde.
For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Ty jag säger eder: Härefter skolen I icke få se mig, intill den tid då I sägen:  'Välsignad vare han som kommer,  i Herrens namn.'»