Matthew 14

På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Vid den tiden fick Herodes, landsfursten, höra ryktet om Jesus.
og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Då sade han till sina tjänare: »Det är Johannes döparen. Han har uppstått från de döda, och därför verka dessa krafter i honom.»
Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Herodes hade nämligen låtit gripa Johannes och binda honom och sätta honom i fängelse, för Herodias', sin broder Filippus' hustrus, skull.
For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Ty Johannes hade sagt till honom: »Det är icke lovligt för dig att hava henne.»
Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Och han hade velat döda honom, men han fruktade för folket, eftersom de höllo honom för en profet.
Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Men så kom Herodes' födelsedag. Då dansade Herodias' dotter inför dem; och hon behagade Herodes så mycket,
derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
att han med en ed lovade att giva henne vad helst hon begärde.
Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Hon sade då, såsom hennes moder ingav henne: »Giv mig här på ett fat Johannes döparens huvud.»
Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Då blev konungen bekymrad, men för edens och för bordsgästernas skull bjöd han att man skulle giva henne det,
og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
och sände åstad och lät halshugga Johannes i fängelset.
Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Och hans huvud blev framburet på ett fat och givet åt flickan; och hon bar det till sin moder.
Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Men hans lärjungar kommo och togo hans döda kropp och begrovo honom. Sedan gingo de och omtalade det för Jesus.
Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Då Jesus hörde detta, for han i en båt därifrån bort till en öde trakt, där de kunde vara allena. Men när folket fick höra härom, kommo de landvägen efter honom från städerna.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Och då han steg i land, fick han se att där var mycket folk; och han ömkade sig över dem och botade deras sjuka.
Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Men när det led mot aftonen, trädde hans lärjungar fram till honom och sade: »Trakten är öde, och tiden är redan framskriden. Låt folket skiljas åt, så att de kunna gå bort i byarna och köpa sig mat.»
Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Men Jesus sade till dem: »De behöva icke gå bort; given I dem att äta.»
De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
De svarade honom: »Vi hava här icke mer än fem bröd och två fiskar.»
Men han sa: Hent dem hit til mig!
Då sade han: »Bären dem hit till mig.»
Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Därefter tillsade han folket att lägga sig ned i gräset. Och han tog de fem bröden och de två fiskarna och såg upp till himmelen och välsignade dem. Och han bröt bröden och gav dem åt lärjungarna, och lärjungarna gåvo åt folket.
Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Och de åto alla och blevo mätta Sedan samlade man upp de överblivna styckena, tolv korgar fulla.
Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Men de som hade ätit voro vid pass fem tusen män, förutom kvinnor och barn.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Strax därefter nödgade han sina lärjungar att stiga i båten och före honom fara över till andra stranden, medan han tillsåg att folket skildes åt.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Och sedan detta hade skett, gick han upp på berget för att vara allena och bedja. När det så hade blivit afton, var han där ensam.
Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Båten var då redan många stadier från land och hårt ansatt av vågorna, ty vinden låg emot.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Men under fjärde nattväkten kom Jesus till dem, gående fram över sjön.
Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
När då lärjungarna fingo se honom gå på sjön, blevo de förfärade och sade: »Det är en vålnad», och ropade av förskräckelse.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Men Jesus begynte strax tala till dem och sade: »Varen vid gott mod; det är jag, varen icke förskräckta.»
Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Då svarade Petrus honom och sade: »Herre, är det du, så bjud mig att komma till dig på vattnet.»
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Han sade: »Kom.» Då steg Petrus ut ur båten och begynte gå på vattnet och kom till Jesus.
Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Men när han såg huru stark vinden var, blev han förskräckt; och då han nu begynte sjunka, ropade han och sade: »Herre, hjälp mig.»
Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Och strax räckte Jesus ut handen och fattade i honom och sade till honom: »Du klentrogne, varför tvivlade du?»
Og da de steg i båten, la vinden sig.
När de sedan hade kommit upp i båten, lade sig vinden.
Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Men de som voro i båten föllo ned för honom och sade: »Förvisso är du Guds Son.»
Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
När de hade farit över, kommo de till Gennesarets land.
Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Då nu folket där på orten kände igen honom, sände de ut bud i hela trakten däromkring, och man förde till honom alla som voro sjuka.
og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Och de bådo honom att allenast få röra vid hörntofsen på hans mantel; och alla som rörde vid den blevo hulpna.