Mark 7

Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
Och fariséerna, så ock några skriftlärde som hade kommit från Jerusalem, församlade sig omkring honom;
Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
och de fingo då se några av hans lärjungar äta med »orena», det är otvagna, händer.
fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
Nu är det så med fariséerna och alla andra judar, att de icke äta något utan att förut, till åtlydnad av de äldstes stadgar, noga hava tvagit sina händer,
og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
likasom de icke heller, när de komma från torget, äta något utan att förut hava tvagit sig; många andra stadgar finnas ock, som de av ålder pläga hålla, såsom att skölja bägare och träkannor och kopparskålar.
Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
Därför frågade honom nu fariséerna och de skriftlärde: »Varför vandra icke dina lärjungar efter de äldstes stadgar, utan äta med orena händer?»
Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
Men han svarade dem: »Rätt profeterade Esaias om eder, I skrymtare, såsom det är skrivet:  'Detta folk ärar mig med sina läppar,  men deras hjärtan äro långt ifrån mig;
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
 och fåfängt dyrka de mig,  eftersom de läror de förkunna äro människobud.'
I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
I sätten Guds bud å sido och hållen människors stadgar.»
Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
Ytterligare sade han till dem: »Rätt så; I upphäven Guds bud för att hålla edra egna stadgar!
For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
Moses har ju sagt: 'Hedra din fader och din moder' och 'Den som smädar sin fader eller sin moder, han skall döden dö.'
men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
Men I sägen: om en son säger till sin fader eller sin moder: 'Vad du av mig kunde hava fått till hjälp, det giver jag i stället såsom korban' (det betyder offergåva),
så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
då kunnen I icke tillstädja honom att vidare göra något för sin fader eller sin moder.
og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
På detta sätt gören I Guds budord om intet genom edra fäderneärvda stadgar. Och mycket annat sådant gören I.»
Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
Därefter kallade han åter folket till sig och sade till dem: »Hören mig alla och förstån.
Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Intet som utifrån går in i människan kan orena henne, men vad som går ut ifrån människan, detta är det som orenar henne.»
Om nogen har ører å høre med, han høre!
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
När han sedan hade lämnat folket och kommit inomhus, frågade hans lärjungar honom om detta bildliga tal.
Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
Han svarade dem: »Ären då också I så utan förstånd? Insen I icke att intet som utifrån går in i människan kan orena henne,
Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
eftersom det icke går in i hennes hjärta, utan ned i buken, och har sin naturliga utgång?» Härmed förklarade han all mat för ren.
Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Och han tillade: »Vad som går ut ifrån människan, detta är det som orenar människan.
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
Ty inifrån, från människornas hjärtan, utgå deras onda tankar, otukt, tjuveri, mord,
hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
äktenskapsbrott, girighet, ondska, svek, lösaktighet, avund, hädelse, övermod, oförsynt väsende.
Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
Allt detta onda går inifrån ut, och det orenar människan.»
Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
Och han stod upp och begav sig bort därifrån till Tyrus' område. Där gick han in i ett hus och ville icke att någon skulle få veta det. Dock kunde han icke förbliva obemärkt,
men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
utan en kvinna, vilkens dotter var besatt av en oren ande, kom, strax då hon hade fått höra om honom, och föll ned för hans fötter;
Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
det var en grekisk kvinna av syrofenicisk härkomst. Och hon bad honom att han skulle driva ut den onde anden ur hennes dotter.
Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
Men han sade till henne: »Låt barnen först bliva mättade; det är ju otillbörligt att taga brödet från barnen och kasta det åt hundarna.»
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
Hon svarade och sade till honom: »Ja, Herre; också äta hundarna under bordet allenast av barnens smulor.»
Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
Då sade han till henne: »För det ordets skull säger jag dig: Gå; den onde anden har farit ut ur din dotter.»
Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
Och när hon kom hem, fann hon flickan ligga på sängen och såg att den onde anden hade farit ut.
Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
Sedan begav han sig åter bort ifrån Tyrus' område och tog vägen över Sidon och kom, genom Dekapolis' område, till Galileiska sjön.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
Och man förde till honom en som var döv och nästan stum och bad honom att lägga handen på denne.
Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
Då tog han honom avsides ifrån folket och satte sina fingrar i hans öron och spottade och rörde vid hans tunga
og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
och såg upp till himmelen, suckade och sade till honom: »Effata» (det betyder: »Upplåt dig»).
Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
Då öppnades hans öron, och hans tungas band löstes, och han talade redigt och klart.
Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
Och Jesus förbjöd dem att omtala detta för någon; men ju mer han förbjöd dem, dess mer förkunnade de det.
Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
Och folket häpnade övermåttan och sade: »Allt har han väl beställt: de döva låter han höra och de stumma tala.»