Ephesians 4

Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
Så förmanar jag nu eder, jag som är en fånge i Herren, att föra en vandel som är värdig den kallelse I haven undfått,
med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
med all ödmjukhet och allt saktmod, med tålamod, så att I haven fördrag med varandra i kärlek
idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
och vinnläggen eder om att bevara Andens enhet genom fridens band:
Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
en kropp och en Ande, likasom I ock bleven kallade till att leva i ett och samma hopp, det som tillhör eder kallelse --
én Herre, én tro, én dåp,
en Herre, en tro, ett dop, en Gud, som är allas Fader,
én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
han som är över alla, genom alla och i alla.
Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
Men åt var och en särskild av oss blev nåden given, alltefter som Kristus tillmätte honom sin gåva.
Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
Därför heter det:  »Han for upp i höjden,  han tog fångar,  han gav människorna gåvor.»
Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
Men detta ord »han for upp», vad innebär det, om icke att han förut hade farit hit ned till jordens lägre rymder?
Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
Den som for ned, han är ock den som for upp över alla himlar, för att han skulle uppfylla allt.
Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
Och han gav oss somliga till apostlar, somliga till profeter, somliga till evangelister, somliga till herdar och lärare.
forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
Ty han ville göra de heliga skickliga till att utföra sitt tjänarvärv, att uppbygga Kristi kropp,
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
till dess att vi allasammans komma fram till enheten i tron och i kunskapen om Guds Son, till manlig mognad, och så bliva fullvuxna, intill Kristi fullhet.
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
Så skulle vi icke mer vara barn, icke såsom havets vågor drivas omkring av vart vindkast i läran, vid människornas bedrägliga spel, när de illfundigt söka främja villfarelsens listiga anslag.
men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
Nej, vi skulle då hålla oss till sanningen, och i alla stycken i kärlek växa upp till honom som är huvudet, Kristus.
av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
Ty från honom hämtar hela kroppen sin tillväxt, till att bliva uppbyggd i kärlek, i det att den sammanslutes och får sammanhållning genom det bistånd var led giver, med en kraft som är avmätt efter var särskild dels uppgift.
Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
Jag tillsäger eder alltså och uppmanar eder allvarligt i Herren, att icke mer vandra såsom hedningarna i sitt sinnes fåfänglighet vandra,
formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
hedningarna, vilka, i följd av den okunnighet som råder hos dem genom deras hjärtans förstockelse, äro förmörkade till förståndet och bortkomna från det liv som är av Gud.
de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
Ty i sin försoffning hava de överlämnat sig åt lösaktighet, så att de i girighet bedriva alla slags orena gärningar.
Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
Men I haven icke fått en sådan undervisning om Kristus,
om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
om I eljest så haven hört om honom och så blivit lärda i honom, som sanning är i Jesus:
at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
att I -- då detta nu krävdes på grund av eder förra vandel -- haven avlagt den gamla människan, som fördärvar sig genom att följa sina begärelsers bedrägliga lockelser,
men fornyes i eders sinns ånd
och nu förnyens genom Anden som bor i edert sinne,
og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
och att I haven iklätt eder den nya människan, som är skapad till likhet med Gud i sanningens rättfärdighet och helighet.
Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
Läggen därför bort lögnen, och talen sanning med varandra, eftersom vi äro varandras lemmar.
Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
»Vredgens, men synden icke»; låten icke solen gå ned över eder vrede,
og gi ikke djevelen rum!
och given icke djävulen något tillfälle.
Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
Den som har stulit, han stjäle icke mer, utan arbete hellre, och uträtte med sina händer vad gott är, så att han har något varav han kan dela med sig åt den som lider brist.
Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
Låten intet ohöviskt tal utgå ur eder mun, utan allenast det som är gott, till uppbyggelse, där sådan behöves, så att det bliver till välsignelse för dem som höra det.
og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
Och bedröven icke Guds helige Ande, vilken I haven undfått såsom ett insegel, för förlossningens dag.
Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
All bitterhet och häftighet och vrede, allt skriande och smädande, ja, allt vad ondska heter vare fjärran ifrån eder.
men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!
Varen i stället goda och barmhärtiga mot varandra, och förlåten varandra, såsom Gud i Kristus har förlåtit eder.