Psalms 35

Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Salmo de David. DISPUTA, oh JEHOVÁ, con los que contra mí contienden; Pelea con los que me combaten.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Echa mano al escudo y al pavés, Y levántate en mi ayuda.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Y saca la lanza, cierra contra mis perseguidores; Di á mi alma: Yo soy tu salud.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Avergüéncense y confúndanse los que buscan mi alma: Vuelvan atrás, y sean avergonzados los que mi mal intentan.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Sean como el tamo delante del viento; Y el ángel de JEHOVÁ los acose.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Sea su camino oscuridad y resbaladeros; Y el ángel de JEHOVÁ los persiga.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
Porque sin causa escondieron para mí su red en un hoyo; Sin causa hicieron hoyo para mi alma.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Véngale el quebrantamiento que no sepa, Y su red que escondió lo prenda: Con quebrantamiento en ella caiga.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Y gócese mi alma en JEHOVÁ; Y alégrese en su salud.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
Todos mis huesos dirán: JEHOVÁ, ¿quién como tú, Que libras al afligido del más fuerte que él, Y al pobre y menesteroso del que le despoja?
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Levantáronse testigos falsos; Demandáronme lo que no sabía;
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
Volviéronme mal por bien, Para abatir á mi alma.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Mas yo, cuando ellos enfermaron, me vestí de saco; Afligí con ayuno mi alma, Y mi oración se revolvía en mi seno.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
Como por mi compañero, como por mi hermano andaba; Como el que trae luto por madre, enlutado me humillaba.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
Pero ellos se alegraron en mi adversidad, y se juntaron; Juntáronse contra mí gentes despreciables, y yo no lo entendía: Despedazábanme, y no cesaban;
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Con los lisonjeros escarnecedores truhanes, Crujiendo sobre mí sus dientes.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Señor, ¿hasta cuándo verás esto? Recobra mi alma de sus quebrantamientos, mi única de los leones.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
Te confesaré en grande congregación; Te alabaré entre numeroso pueblo.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
No se alegren de mí mis enemigos injustos: Ni los que me aborrecen sin causa hagan del ojo.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
Porque no hablan paz; Y contra los mansos de la tierra piensan palabras engañosas.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Y ensancharon sobre mí su boca; Dijeron: ¡Ea, ea, nuestros ojos lo han visto!
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Tú lo has visto, oh JEHOVÁ; no calles: Señor, de mí no te alejes.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Muévete y despierta para mi juicio, Para mi causa, Dios mío y Señor mío.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Júzgame conforme á tu justicia, JEHOVÁ Dios mío; Y no se alegren de mí.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
No digan en su corazón: ¡Ea, alma nuestra! No digan: ¡Hémoslo devorado!
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Avergüéncense, y sean confundidos á una los que de mi mal se alegran: Vístanse de vergüenza y de confusión los que se engrandecen contra mí.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Canten y alégrense los que están á favor de mi justa causa, Y digan siempre: Sea ensalzado JEHOVÁ, Que ama la paz de su siervo.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Y mi lengua hablará de tu justicia, Y de tu loor todo el día.