Psalms 2

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
¿POR qué se amotinan las gentes, Y los pueblos piensan vanidad?
Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
Estarán los reyes de la tierra, Y príncipes consultarán unidos Contra JEHOVÁ, y contra su ungido, diciendo:
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
Rompamos sus coyundas, Y echemos de nosotros sus cuerdas.
Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
El que mora en los cielos se reirá; El Señor se burlará de ellos.
Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Entonces hablará á ellos en su furor, Y turbarálos con su ira.
Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
Yo empero he puesto mi rey Sobre Sión, monte de mi santidad.
Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Yo publicaré el decreto: JEHOVÁ me ha dicho: Mi hijo eres tú; Yo te engendré hoy.
Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Pídeme, y te daré por heredad las gentes, Y por posesión tuya los términos de la tierra.
Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Quebrantarlos has con vara de hierro: Como vaso de alfarero los desmenuzarás.
Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
Y ahora, reyes, entended: Admitid corrección, jueces de la tierra.
Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Servid á JEHOVÁ con temor, Y alegraos con temblor.
Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Besad al Hijo, porque no se enoje, y perezcáis en el camino, Cuando se encendiere un poco su furor. Bienaventurados todos los que en él confían.