Psalms 132

En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Cántico gradual. ACUÉRDATE, oh JEHOVÁ, de David, Y de toda su aflicción;
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
Que juró él á JEHOVÁ, Prometió al Fuerte de Jacob:
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
No entraré en la morada de mi casa, Ni subiré sobre el lecho de mi estrado;
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
No daré sueño á mis ojos, Ni á mis párpados adormecimiento.
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
Hasta que halle lugar para JEHOVÁ, Moradas para el Fuerte de Jacob.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
He aquí, en Ephrata oímos de ella: Hallamósla en los campos del bosque.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Entraremos en sus tiendas; Encorvarnos hemos al estrado de sus pies.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Levántate, oh JEHOVÁ, á tu reposo; Tú y el arca de tu fortaleza.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Tus sacerdotes se vistan de justicia, Y regocíjense tus santos.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Por amor de David tu siervo No vuelvas de tu ungido el rostro.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
En verdad juró JEHOVÁ á David, No se apartará de ellos: Del fruto de tu vientre pondré sobre tu trono.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Si tus hijos guardaren mi alianza, Y mi testimonio que yo les enseñaré, Sus hijos también se sentarán sobre tu trono para siempre.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Porque JEHOVÁ ha elegido á Sión; Deseóla por habitación para sí.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Éste es mi reposo para siempre: Aquí habitaré, porque la he deseado.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Á su mantenimiento daré bendición: Sus pobres saciaré de pan.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Asimismo vestiré á sus sacerdotes de salud, Y sus santos darán voces de júbilo.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Allí haré reverdecer el cuerno de David: He prevenido lámpara á mi ungido.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Á sus enemigos vestiré de confusión: Mas sobre él florecerá su corona.