Psalms 107

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
ALABAD á JEHOVÁ, porque es bueno; Porque para siempre es su misericordia.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Digan lo los redimidos de JEHOVÁ, Los que ha redimido del poder del enemigo,
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Y los ha congregado de las tierras, Del oriente y del occidente, Del aquilón y de la mar.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Anduvieron perdidos por el desierto, por la soledad sin camino, No hallando ciudad de población.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hambrientos y sedientos, Su alma desfallecía en ellos.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Habiendo empero clamado á JEHOVÁ en su angustia, Librólos de sus aflicciones:
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Y dirigiólos por camino derecho, Para que viniesen á ciudad de población.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Porque sació al alma menesterosa, Y llenó de bien al alma hambrienta.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Los que moraban en tinieblas y sombra de muerte, Aprisionados en aflicción y en hierros;
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Por cuanto fueron rebeldes á las palabras de JEHOVÁ, Y aborrecieron el consejo del Altísimo.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Por lo que quebrantó él con trabajo sus corazones, Cayeron y no hubo quien los ayudase;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Luego que clamaron á JEHOVÁ en su angustia, Librólos de sus aflicciones.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Sacólos de las tinieblas y de la sombra de muerte, Y rompió sus prisiones.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Porque quebrantó las puertas de bronce, Y desmenuzó los cerrojos de hierro.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Los insensatos, á causa del camino de su rebelión Y á causa de sus maldades, fueron afligidos.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Su alma abominó toda vianda, Y llegaron hasta las puertas de la muerte.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Mas clamaron á JEHOVÁ en su angustia, Y salvólos de sus aflicciones.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Envió su palabra, y curólos, Y librólos de su ruina.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres:
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Y sacrifiquen sacrificios de alabanza, Y publiquen sus obras con júbilo.
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Los que descienden á la mar en navíos, Y hacen negocio en las muchas aguas,
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Ellos han visto las obras de JEHOVÁ, Y sus maravillas en el profundo.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Él dijo , é hizo saltar el viento de la tempestad, Que levanta sus ondas.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Suben á los cielos, descienden á los abismos: Sus almas se derriten con el mal.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Tiemblan, y titubean como borrachos, Y toda su ciencia es perdida.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Claman empero á JEHOVÁ en su angustia, Y líbralos de sus aflicciones.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Hace parar la tempestad en sosiego, Y se apaciguan sus ondas.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Alégranse luego porque se reposaron; Y él los guía al puerto que deseaban.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Y ensálcenlo en la congregación del pueblo; Y en consistorio de ancianos lo alaben.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Él vuelve los ríos en desierto, Y los manantiales de las aguas en secadales;
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
La tierra fructífera en salados, Por la maldad de los que la habitan.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Vuelve el desierto en estanques de aguas, Y la tierra seca en manantiales.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Y allí aposenta á los hambrientos, Y disponen ciudad para habitación;
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Y siembran campos, y plantan viñas, Y rinden crecido fruto.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Y los bendice, y se multiplican en gran manera; Y no disminuye sus bestias.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Y luego son menoscabados y abatidos Á causa de tiranía, de males y congojas.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Él derrama menosprecio sobre los príncipes, Y les hace andar errados, vagabundos, sin camino:
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Y levanta al pobre de la miseria, Y hace multiplicar las familias como rebaños de ovejas.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Vean los rectos, y alégrense; Y toda maldad cierre su boca.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
¿Quién es sabio y guardará estas cosas, Y entenderá las misericordias de JEHOVÁ?