Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
ACUÉRDATE, oh JEHOVÁ, de lo que nos ha sucedido: Ve y mira nuestro oprobio.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Nuestra heredad se ha vuelto á extraños, Nuestras casas á forasteros.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Huérfanos somos sin padre, Nuestras madres como viudas.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Nuestra agua bebemos por dinero; Nuestra leña por precio compramos.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Persecución padecemos sobre nuestra cerviz: Nos cansamos, y no hay para nosotros reposo.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Al Egipcio y al Asirio dimos la mano, para saciarnos de pan.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Nuestros padres pecaron, y son muertos; Y nosotros llevamos sus castigos.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Siervos se enseñorearon de nosotros; No hubo quien de su mano nos librase.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Con peligro de nuestras vidas traíamos nuestro pan Delante del cuchillo del desierto.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Nuestra piel se ennegreció como un horno Á causa del ardor del hambre.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Violaron á las mujeres en Sión, Á las vírgenes en las ciudades de Judá.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Á los príncipes colgaron por su mano; No respetaron el rostro de los viejos.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Llevaron los mozos á moler, Y los muchachos desfallecieron en la leña.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Los ancianos cesaron de la puerta, Los mancebos de sus canciones.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Cesó el gozo de nuestro corazón; Nuestro corro se tornó en luto.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Cayó la corona de nuestra cabeza: ¡Ay ahora de nosotros! porque pecamos.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Por esto fué entristecido nuestro corazón, Por esto se entenebrecieron nuestro ojos:
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Por el monte de Sión que está asolado; Zorras andan en él.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Mas tú, JEHOVÁ, permanecerás para siempre: Tu trono de generación en generación.
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
¿Por qué te olvidarás para siempre de nosotros, Y nos dejarás por largos días?
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Vuélvenos, oh JEHOVÁ, á ti, y nos volveremos: Renueva nuestros días como al principio.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Porque repeliendo nos has desechado; Te has airado contra nosotros en gran manera.