Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
HICE pacto con mis ojos: ¿Cómo pues había yo de pensar en virgen?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
Porque ¿qué galardón me daría de arriba Dios, Y qué heredad el Omnipotente de las alturas?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
¿No hay quebrantamiento para el impío, Y extrañamiento para los que obran iniquidad?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
¿No ve él mis caminos, Y cuenta todos mis pasos?
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
Si anduve con mentira, Y si mi pie se apresuró á engaño,
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
Péseme Dios en balanzas de justicia, Y conocerá mi integridad.
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
Si mis pasos se apartaron del camino, Y si mi corazón se fué tras mis ojos, Y si algo se apegó á mis manos,
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Siembre yo, y otro coma, Y mis verduras sean arrancadas.
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
Si fué mi corazón engañado acerca de mujer, Y si estuve acechando á la puerta de mi prójimo:
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
Muela para otro mi mujer, Y sobre ella otros se encorven.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
Porque es maldad é iniquidad, Que han de castigar los jueces.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
Porque es fuego que devoraría hasta el sepulcro, Y desarraigaría toda mi hacienda.
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
Si hubiera tenido en poco el derecho de mi siervo y de mi sierva, Cuando ellos pleitearan conmigo,
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
¿Qué haría yo cuando Dios se levantase? Y cuando él visitara, ¿qué le respondería yo?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
El que en el vientre me hizo á mí, ¿no lo hizo á él? ¿Y no nos dispuso uno mismo en la matriz?
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
Si estorbé el contento de los pobres, É hice desfallecer los ojos de la viuda;
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
Y si comí mi bocado solo, Y no comió de él el huérfano;
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
(Porque desde mi mocedad creció conmigo como con padre, Y desde el vientre de mi madre fuí guía de la viuda;)
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
Si he visto que pereciera alguno sin vestido, Y al menesteroso sin cobertura;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
Si no me bendijeron sus lomos, Y del vellón de mis ovejas se calentaron;
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
Si alcé contra el huérfano mi mano, Aunque viese que me ayudarían en la puerta;
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
Mi espalda se caiga de mi hombro, Y mi brazo sea quebrado de mi canilla.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Porque temí el castigo de Dios, Contra cuya alteza yo no tendría poder.
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
Si puse en oro mi esperanza, Y dije al oro: Mi confianza eres tú;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Si me alegré de que mi hacienda se multiplicase, Y de que mi mano hallase mucho;
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
Si he mirado al sol cuando resplandecía, Y á la luna cuando iba hermosa,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
Y mi corazón se engañó en secreto, Y mi boca besó mi mano:
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
Esto también fuera maldad juzgada; Porque habría negado al Dios soberano.
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
Si me alegré en el quebrantamiento del que me aborrecía, Y me regocijé cuando le halló el mal;
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
(Que ni aun entregué al pecado mi paladar, Pidiendo maldición para su alma;)
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
Cuando mis domésticos decían: ¡Quién nos diese de su carne! nunca nos hartaríamos.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
El extranjero no tenía fuera la noche; Mis puertas abría al caminante.
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
Si encubrí, como los hombres mis prevaricaciones, Escondiendo en mi seno mi iniquidad;
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
Porque quebrantaba á la gran multitud, Y el menosprecio de las familias me atemorizó, Y callé, y no salí de mi puerta:
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
¡Quién me diera quien me oyese! He aquí mi impresión es que el Omnipotente testificaría por mí, Aunque mi adversario me hiciera el proceso.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Ciertamente yo lo llevaría sobre mi hombro, Y me lo ataría en lugar de corona.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
Yo le contaría el número de mis pasos, Y como príncipe me llegaría á él.
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
Si mi tierra clama contra mí, Y lloran todos sus surcos;
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
Si comí su sustancia sin dinero, Ó afligí el alma de sus dueños;
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
En lugar de trigo me nazcan abrojos, Y espinas en lugar de cebada.