Job 3

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
DESPUÉS de esto abrió Job su boca, y maldijo su día.
Job tok til orde og sa:
Y exclamó Job, y dijo:
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
Perezca el día en que yo nací, Y la noche que se dijo: Varón es concebido.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
Sea aquel día sombrío, Y Dios no cuide de él desde arriba, Ni claridad sobre él resplandezca.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
Aféenlo tinieblas y sombra de muerte; Repose sobre él nublado, Que lo haga horrible como caliginoso día.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
Ocupe la oscuridad aquella noche; No sea contada entre los días del año, Ni venga en él número de los meses.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
¡Oh si fuere aquella noche solitaria, Que no viniera canción alguna en ella!
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
Maldíganla los que maldicen al día, Los que se aprestan para levantar su llanto.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
Oscurézcanse las estrellas de su alba; Espere la luz, y no venga, Ni vea los párpados de la mañana:
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
Por cuanto no cerró las puertas del vientre donde yo estaba, Ni escondió de mis ojos la miseria.
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
¿Por qué no morí yo desde la matriz, Ó fuí traspasado en saliendo del vientre?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
¿Por qué me previnieron las rodillas? ¿Y para qué las tetas que mamase?
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
Pues que ahora yaciera yo, y reposara; Durmiera, y entonces tuviera reposo,
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
Con los reyes y con los consejeros de la tierra, Que edifican para sí los desiertos;
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
Ó con los príncipes que poseían el oro, Que henchían sus casas de plata.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Ó ¿por qué no fuí escondido como aborto, Como los pequeñitos que nunca vieron luz?
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
Allí los impíos dejan el perturbar, Y allí descansan los de cansadas fuerzas.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
Allí asimismo reposan los cautivos; No oyen la voz del exactor.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
Allí están el chico y el grande; Y el siervo libre de su señor.
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
¿Por qué se da luz al trabajado, Y vida á los de ánimo en amargura,
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
Que esperan la muerte, y ella no llega, Aunque la buscan más que tesoros;
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
Que se alegran sobremanera, Y se gozan, cuando hallan el sepulcro?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
¿Por qué al hombre que no sabe por donde vaya, Y al cual Dios ha encerrado?
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
Pues antes que mi pan viene mi suspiro; Y mis gemidos corren como aguas.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
Porque el temor que me espantaba me ha venido, Y hame acontecido lo que temía.
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
No he tenido paz, no me aseguré, ni me estuve reposado; Vínome no obstante turbación.