Job 16

Da tok Job til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Job, y dijo:
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
Muchas veces he oído cosas como éstas: Consoladores molestos sois todos vosotros.
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
¿Tendrán fin las palabras ventosas? Ó ¿qué te animará á responder?
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
También yo hablaría como vosotros. Ojalá vuestra alma estuviera en lugar de la mía, Que yo os tendría compañía en las palabras, Y sobre vosotros movería mi cabeza.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Mas yo os alentaría con mis palabras, Y la consolación de mis labios apaciguaría el dolor vuestro.
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Si hablo, mi dolor no cesa; Y si dejo de hablar, no se aparta de mí.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Empero ahora me ha fatigado: Has tú asolado toda mi compañía.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Tú me has arrugado; testigo es mi flacura, Que se levanta contra mí para testificar en mi rostro.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Su furor me destrizó, y me ha sido contrario: Crujió sus dientes contra mí; Contra mí aguzó sus ojos mi enemigo.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Abrieron contra mí su boca; Hirieron mis mejillas con afrenta; Contra mí se juntaron todos.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Hame entregado Dios al mentiroso, Y en las manos de los impíos me hizo estremecer.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
Próspero estaba, y desmenuzóme: Y arrebatóme por la cerviz, y despedazóme, Y púsome por blanco suyo.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Cercáronme sus flecheros, Partió mis riñones, y no perdonó: Mi hiel derramó por tierra.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Quebrantóme de quebranto sobre quebranto; Corrió contra mí como un gigante.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Yo cosí saco sobre mi piel, Y cargué mi cabeza de polvo.
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Mi rostro está enlodado con lloro, Y mis párpados entenebrecidos:
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Á pesar de no haber iniquidad en mis manos, Y de haber sido mi oración pura.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
¡Oh tierra! no cubras mi sangre, Y no haya lugar á mi clamor.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Mas he aquí que en los cielos está mi testigo, Y mi testimonio en las alturas.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Disputadores son mis amigos: Mas á Dios destilarán mis ojos.
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
¡Ojalá pudiese disputar el hombre con Dios, Como con su prójimo!
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Mas los años contados vendrán, Y yo iré el camino por donde no volveré.