Job 14

Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
EL HOMBRE nacido de mujer, Corto de días, y harto de sinsabores:
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Que sale como una flor y es cortado; Y huye como la sombra, y no permanece.
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
¿Y sobre éste abres tus ojos, Y me traes á juicio contigo?
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
¿Quién hará limpio de inmundo? Nadie.
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Ciertamente sus días están determinados, y el número de sus meses está cerca de ti: Tú le pusiste términos, de los cuales no pasará.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Si tú lo dejares, él dejará de ser: Entre tanto deseará, como el jornalero, su día.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
Porque si el árbol fuere cortado, aún queda de él esperanza; retoñecerá aún, Y sus renuevos no faltarán.
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Si se envejeciere en la tierra su raíz, Y su tronco fuere muerto en el polvo,
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
Al percibir el agua reverdecerá, Y hará copa como planta.
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Mas el hombre morirá, y será cortado; Y perecerá el hombre, ¿y dónde estará él?
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Las aguas de la mar se fueron, Y agotóse el río, secóse.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
Así el hombre yace, y no se tornará á levantar: Hasta que no haya cielo no despertarán, Ni se levantarán de su sueño.
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!
¡Oh quién me diera que me escondieses en el sepulcro, Que me encubrieras hasta apaciguarse tu ira, Que me pusieses plazo, y de mí te acordaras!
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Si el hombre muriere, ¿volverá á vivir? Todos los días de mi edad esperaré, Hasta que venga mi mutación.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Aficionado á la obra de tus manos, Llamarás, y yo te responderé.
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Pues ahora me cuentas los pasos, Y no das tregua á mi pecado.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Tienes sellada en saco mi prevaricación, Y coacervas mi iniquidad.
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Y ciertamente el monte que cae se deshace, Y las peñas son traspasadas de su lugar;
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Las piedras son desgastadas con el agua impetuosa, Que se lleva el polvo de la tierra: de tal manera haces tú perecer la esperanza del hombre.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Para siempre serás más fuerte que él, y él se va; Demudarás su rostro, y enviaráslo.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Sus hijos serán honrados, y él no lo sabrá; Ó serán humillados, y no entenderá de ellos.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Mas su carne sobre él se dolerá, Y entristecerse ha en él su alma.