Job 11

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Sophar Naamathita, y dijo:
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
¿Las muchas palabras no han de tener respuesta? ¿Y el hombre parlero será justificado?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
¿Harán tus falacias callar á los hombres? ¿Y harás escarnio, y no habrá quien te avergüence?
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Tú dices: Mi conversar es puro, Y yo soy limpio delante de tus ojos.
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Mas ¡oh quién diera que Dios hablara, Y abriera sus labios contigo,
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
Y que te declarara los arcanos de la sabiduría, Que son de doble valor que la hacienda! Conocerías entonces que Dios te ha castigado menos que tu iniquidad merece.
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
¿Alcanzarás tú el rastro de Dios? ¿Llegarás tú á la perfección del Todopoderoso?
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?
Es más alto que los cielos: ¿qué harás? Es más profundo que el infierno: ¿cómo lo conocerás?
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Su dimensión es más larga que la tierra, Y más ancha que la mar.
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Si cortare, ó encerrare, Ó juntare, ¿quién podrá contrarrestarle?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Porque él conoce á los hombres vanos: Ve asimismo la iniquidad, ¿y no hará caso?
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
El hombre vano se hará entendido, Aunque nazca como el pollino del asno montés.
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Si tú apercibieres tu corazón, Y extendieres á él tus manos;
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
Si alguna iniquidad hubiere en tu mano, y la echares de ti, Y no consintieres que more maldad en tus habitaciones;
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Entonces levantarás tu rostro limpio de mancha, Y serás fuerte y no temerás:
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Y olvidarás tu trabajo, Ó te acordarás de él como de aguas que pasaron:
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Y en mitad de la siesta se levantará bonanza; Resplandecerás, y serás como la mañana:
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Y confiarás, que habrá esperanza; Y cavarás, y dormirás seguro:
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Y te acostarás, y no habrá quien te espante: Y muchos te rogarán.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Mas los ojos de los malos se consumirán, Y no tendrán refugio; Y su esperanza será agonía del alma.