Psalms 90

En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

(O rugăciune a lui Moise, omul lui Dumnezeu.) Doamne, Tu ai fost locul nostru de adăpost, din neam în neam.

Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Înainte ca să se fi născut munţii, şi înainte ca să se fi făcut pămîntul şi lumea, din vecinicie în vecinicie, Tu eşti Dumnezeu!

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Tu întorci pe oameni în ţărînă, şi zici: ,,Întoarceţi-vă fiii oamenilor!``

For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Căci înaintea Ta, o mie de ani sînt ca ziua de ieri, care a trecut, şi ca o strajă din noapte.

Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Îi mături, ca un vis: dimineaţa, sînt ca iarba, care încolţeşte iarăş:

om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

înfloreşte dimineaţa, şi creşte, iar seara este tăiată şi se usucă.

For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Noi sîntem mistuiţi de mînia Ta, şi îngroziţi de urgia Ta.

Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Tu pui înaintea Ta nelegiuirile noastre, şi scoţi la lumina Feţei Tale păcatele noastre cele ascunse.

For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Toate zilele noastre pier de urgia Ta, vedem cum ni se duc anii ca un sunet.

Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Anii vieţii noastre se ridică la şaptezeci de ani, iar, pentru cei mai tari, la optzeci de ani; şi lucrul cu care se mîndreşte omul în timpul lor nu este decît trudă şi durere, căci trece iute, şi noi sburăm.

Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Dar cine ia seama la tăria mîniei Tale, şi la urgia Ta, aşa cum se cuvine să se teamă de Tine?

Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Învaţă-ne să ne numărăm bine zilele, ca să căpătăm o inimă înţeleaptă!

Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Întoarce-te, Doamne! Pînă cînd zăboveşti? Ai milă de robii Tăi!

Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Satură-ne în fiecare dimineaţă de bunătatea Ta, şi toată viaţa noastră ne vom bucura şi ne vom veseli.

Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Înveseleşte-ne tot atîtea zile cîte ne-ai smerit, tot atîţia ani cît am văzut nenorocirea!

La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Să se arate robilor Tăi lucrarea Ta, şi slava Ta fiilor lor!

Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Fie peste noi bunăvoinţa Domnului Dumnezeului nostru! Şi întăreşte lucrarea mînilor noastre, da, întăreşte lucrarea mînilor noastre!