Psalms 88

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

(O cîntare. Un psalm al fiilor lui Core. Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat cu flautul. O cîntare a lui Heman, Ezrahitul.) Doamne, Dumnezeul mîntuirii mele! Zi şi noapte strig înaintea Ta!

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

S'ajungă rugăciunea mea înaintea Ta! Ia aminte la cererile mele;

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

căci mi s'a săturat sufletul de rele, şi mi se apropie viaţa de locuinţa morţilor.

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

Sînt pus în rîndul celor ce se pogoară în groapă, sînt ca un om, care nu mai are putere.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Stau întins printre cei morţi, ca cei ucişi şi culcaţi în mormînt, de cari nu-Ţi mai aduci aminte, şi cari sînt despărţiţi de mîna Ta.

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

M'ai aruncat în groapa cea mai de jos, în întunerec, în adîncuri.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Mînia Ta mă apasă, şi mă năpădeşti cu toate valurile Tale. -

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

Ai îndepărtat dela mine pe toţi prietenii mei, m'ai făcut o pricină de scîrbă pentru ei; sînt închis şi nu pot să ies.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Mi se topesc ochii de suferinţă; în toate zilele Te chem, Doamne, şi-mi întind mînile spre Tine!

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

Oare pentru morţi faci Tu minuni? Sau se scoală morţii să Te laude? -

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

Se vorbeşte de bunătatea Ta în mormînt, şi de credincioşia Ta în Adînc?

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Sînt cunoscute minunile Tale în întunerec, şi dreptatea Ta în ţara uitării?

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Doamne, eu îşi cer ajutorul, şi dimineaţa rugăciunea mea se înalţă la Tine.

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Pentruce, Doamne, lepezi sufletul meu? Pentruce îmi ascunzi Faţa Ta?

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Din tinereţă, sînt nenorocit şi trag să mor, sînt cuprins de spaimele Tale, şi nu ştiu ce să mai fac.

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

Mînia Ta trece peste mine, spaimele Tale mă nimicesc de tot.

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Ele mă înconjoară toată ziua, ca nişte ape, mă înfăşoară toate deodată.

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Ai depărtat dela mine pe prieteni şi tovarăşi; şi cei de aproape ai mei s'au făcut nevăzuţi.