Psalms 44

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al fiilor lui Core. O cîntare.) Dumnezeule, am auzit cu urechile noastre, şi părinţii noştri ne-au povestit lucrările, pe cari le-ai făcut pe vremea lor, în zilele de odinioară.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Cu mîna Ta, ai izgonit neamuri, ca să -i sădeşti pe ei, ai lovit popoare, ca să -i întinzi pe ei.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Căci nu prin sabia lor au pus mîna pe ţară, nu braţul lor i -a mîntuit, ci dreapta Ta, braţul Tău, lumina Feţei Tale, pentrucă îi iubeai.

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Dumnezeule, Tu eşti Împăratul meu: porunceşte izbăvirea lui Iacov!

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Cu Tine doborîm pe vrăjmaşii noştri, cu Numele Tău zdrobim pe protivnicii noştri.

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Căci nu în arcul meu mă încred, nu sabia mea mă va scăpa;

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

ci Tu ne izbăveşti de vrăjmaşii noştri, şi dai de ruşine pe cei ce ne urăsc.

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Noi, în fiecare zi, ne lăudăm cu Dumnezeu, şi pururea slăvim Numele Tău. -(Oprire).

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

Dar Tu ne lepezi, ne acoperi de ruşine, nu mai ieşi cu oştirile noastre;

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

ne faci să dăm dosul înaintea vrăjmaşului, şi ceice ne urăsc, ridică prăzi luate dela noi.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Ne dai ca pe nişte oi de mîncat, şi ne risipeşti printre neamuri.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Vinzi pe poporul Tău pe nimic, şi nu -l socoteşti de mare preţ.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Ne faci de ocara vecinilor noştri, de batjocura şi de rîsul celor ce ne înconjoară.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Ne faci de pomină printre neamuri, şi pricină de clătinare din cap printre popoare.

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Ocara mea este totdeauna înaintea mea, şi ruşinea îmi acopere faţa,

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

la glasul celui ce mă batjocoreşte şi mă ocărăşte, la vederea vrăjmaşului şi răzbunătorului.

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Toate acestea ni se întîmplă, fără ca noi să Te fi uitat, fără să fi călcat legămîntul Tău:

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

da, inima nu ni s'a abătut, paşii nu ni s'au depărtat de pe cărarea Ta,

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

ca să ne zdrobeşti în locuinţa şacalilor, şi să ne acoperi cu umbra morţii.

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Dacă am fi uitat Numele Dumnezeului nostru, şi ne-am fi întins mînile spre un dumnezeu străin,

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

n'ar şti Dumnezeu lucrul acesta, El, care cunoaşte tainele inimii?

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Dar din pricina Ta sîntem junghiaţi în toate zilele, sîntem priviţi ca nişte oi sortite pentru măcelărie.

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Trezeşte-Te! Pentruce dormi, Doamne? Trezeşte-Te! Nu ne lepăda pe vecie!

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Pentruce Îţi ascunzi Faţa? Pentruce uiţi de nenorocirea şi apăsarea noastră?

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Căci sufletul ne este doborît în ţărînă de mîhnire, trupul nostru este lipit de pămînt.

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Scoală-Te, ca să ne ajuţi! Izbăveşte-ne, pentru bunătatea Ta!