Psalms 18

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David, robul Domnului. El a spus Domnului cuvintele cîntării acesteia, cînd l -a scăpat Domnul din mîna tuturor vrăjmaşilor săi şi din mîna lui Saul. El a zis:) ,,Te iubesc din inimă, Doamne, tăria mea!

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

Doamne, Tu eşti stînca mea, cetăţuia mea, izbăvitorul meu! Dumnezeule, Tu eşti stînca mea, în care mă ascund, scutul meu, tăria care mă scapă, şi întăritura mea!

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

Eu strig: ,Lăudat să fie Domnul!` şi sînt izbăvit de vrăjmaşii mei.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Mă înconjuraseră legăturile morţii, şi mă îngroziseră rîurile pieirii;

Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

mă înfăşuraseră legăturile mormîntului, şi mă prinseseră laţurile morţii.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

Dar, în strîmtorarea mea, am chemat pe Domnul, şi am strigat către Dumnezeul meu: din locaşul Lui, El mi -a auzit glasul, şi strigătul meu a ajuns pînă la El, pînă la urechile Lui.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

Atunci s'a sguduit pămîntul şi s'a cutremurat, temeliile munţilor s'au mişcat, şi s'au clătinat, pentru că El se mîniase.

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

Din nările Lui se ridica fum, şi un foc mistuitor ieşea din gura Lui: cărbuni aprinşi ţîşneau din ea.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

A plecat cerurile, şi S'a pogorît: un nor gros era supt picioarele Lui.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Călărea pe un heruvim, şi sbura, venea plutind pe aripile vîntului.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

Întunerecul Şi -l făcuse învelitoare, iar cortul Lui, împrejurul Lui, erau nişte ape întunecoase şi nori negri.

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

Din strălucirea, care se răsfrîngea înaintea Lui, ieşeau nori, cari aruncau grindină şi cărbuni de foc.

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

Domnul a tunat în ceruri, Cel Prea Înalt a făcut să -I răsune glasul, cu grindină şi cărbuni de foc.

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

A aruncat săgeţi şi a risipit pe vrăjmaşii mei, a înmulţit loviturile trăsnetului şi i -a pus pe fugă.

Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

Atunci s'a văzut albia apelor, şi s'au descoperit temeliile lumii, la mustrarea Ta, Doamne, la vuietul suflării nărilor Tale.

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

El Şi -a întins mîna de sus, m'a apucat, m'a scos din apele cele mari; Ps. 144. 7.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

m'a izbăvit de protivnicul meu cel puternic, de vrăjmaşii mei, cari erau mai tari decît mine.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Ei năvăliseră deodată peste mine în ziua strîmtorării mele; dar Domnul a fost sprijinul meu.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

El m'a scos la loc larg, şi m'a scăpat, pentrucă mă iubeşte.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

Domnul mi -a făcut după neprihănirea mea, mi -a răsplătit după curăţia mînilor mele:

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

căci am păzit căile Domnului, şi n'am păcătuit împotriva Dumnezeului meu.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

Toate poruncile Lui au fost înaintea mea, şi nu m'am depărtat dela legile Lui.

For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

Am fost fără vină faţă de El, şi m'am păzit de fărădelegea mea.

Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Deaceea, Domnul mi -a răsplătit după neprihănirea mea, după curăţia mînilor mele înaintea ochilor Lui.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

Cu cel bun Tu Te arăţi bun, cu omul neprihănit Te arăţi neprihănit;

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

cu cel curat Te arăţi curat, şi cu cel stricat Te porţi după stricăciunea lui.

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

Tu mîntuieşti pe poporul care se smereşte, şi smereşti privirile trufaşe.

For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

Da, Tu îmi aprinzi lumina mea. Domnul, Dumnezeul meu, îmi luminează întunerecul meu.

For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

Cu Tine mă năpustesc asupra unei oşti înarmate, cu Dumnezeul meu sar peste un zid întărit.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

Căile lui Dumnezeu sînt desăvîrşite, Cuvîntul Domnului este încercat: El este un scut pentru toţi cei ce aleargă la El.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Căci cine este Dumnezeu, afară de Domnul, şi cine este o stîncă, afară de Dumnezeul nostru?

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

Dumnezeu mă încinge cu putere, şi mă povăţuieşte pe calea cea dreaptă.

Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

El îmi face picioarele ca ale cerboaicelor, şi mă aşează pe înălţimile mele

som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

El îmi deprinde mînile la luptă, aşa că braţele mele întind arcul de aramă.

som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Tu îmi dai scutul mîntuirii Tale, dreapta Ta mă sprijineşte, şi îndurarea Ta mă face mare.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

Tu lărgeşti drumul supt paşii mei, şi nu-mi alunecă glesnele.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Urmăresc pe vrăjmaşii mei, îi ajung, şi nu mă întorc pînă nu -i nimicesc.

Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Îi zdrobesc, de nu pot să se mai ridice: ei cad supt picioarele mele.

Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

Tu mă încingi cu putere pentru luptă, şi răpui pe protivnicii mei supt picioarele mele.

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

Tu faci pe vrăjmaşii mei să dea dosul înaintea mea, şi eu nimicesc pe cei ce mă urăsc.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

Ei strigă, dar n'are cine să -i scape! Strigă către Domnul, dar nu le răspunde!

De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

Îi pisez ca praful, pe care -l ia vîntul, îi calc în picioare ca noroiul de pe uliţe.

Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

Tu mă scapi din neînţelegerile poporului; mă pui în fruntea neamurilor; un popor, pe care nu -l cunoaşteam, îmi este supus.

Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

El ascultă de mine la cea dintîi poruncă, fiii străinului mă linguşesc.

Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

Fiilor străinului li se moaie inima de mine, şi ies tremurînd din cetăţuile lor.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

Trăiască Domnul, şi binecuvîntată să fie Stînca mea! Mărit să fie Dumnezeul mîntuirii mele,

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

Dumnezeu, răzbunătorul meu, care îmi supune popoarele,

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

şi mă izbăveşte de vrăjmaşii mei! Tu mă înalţi mai pesus de protivnicii mei, mă scapi de omul asupritor.

som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

Deaceea, Doamne, Te voi lăuda printre neamuri, voi cînta spre slava Numelui Tău.

Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

El dă mari izbăviri împăratului Său, şi dă îndurare unsului Său: lui David, şi seminţei lui, pe vecie.